Aktuelt
Verden brenner i hat
I september 2005 publiserte den danske avisen Jyllandsposten provoserende satiriske tegninger av profeten Muhammed. Hele høsten forsøkte muslimer i Danmark å få den danske statsministeren til å komme med en offisiell unnskyldning for det muslimer har opplevd som en alvorlig krenkelse av deres religion og blasfemi. De fikk ham ikke i tale.
I januar d.å. trykket det norske tidsskriftet Magazinet de samme bildene. Begge redaktørene forsikret verden at publiseringen ble gjort i ytringsfrihetens navn. Et komfortabelt og løgnaktig dekke for fundamentalisme.
Den danske statsministeren har ikke gjort forskjell på ytringsfrihetens ubestridte rett i et samfunn på den ene siden og en vurdering av innholdet på den andre siden. Det har også vært vanskelig for norske politikere. Det er som om de ennå ikke er våknet opp til den globale og digitaliserte informasjonsalderen. Hva som er blasfemi i en kultur er akseptabel satire i en annen. I Danmark kan statsministerens agerende virke som en arrogant maktdemonstrasjon. I Norge har styresmaktene handlet klokere. Men også her savnes en uforbeholden unnskyldning for at tegningene er blitt publisert. Det er ytringsfriheten som hindrer dem. I Norge har vi ytringsfrihet. Javisst, men det hindrer ikke en unnskyldning, uten at det setter ytringsfriheten i fare.
Det skal og må være ytringsfrihet og talefrihet i et samfunn. Men frihet fra å bli straffet for sine meninger er bare en side av friheten. Frihet til å ta ansvar for å forvalte denne friheten er like nødvendig. Det ansvaret mangler også i vårt samfunn. Magazinet er et eksempel på grovt misbruk av denne friheten. For når tale - og ytringsfriheten misbrukes til å tråkke på individets verdighet og integritet er det et misbruk. Da misbrukes friheten til å kaste eget søppel i hodet på andre. Dette er i dag også åpenbart i deler av underholdningsbransjen og pressen. Her dekker man seg bak friheten. Da uthules den. Bare ved å ta ansvar for friheten funderes den og blir sterkere.
Heldigvis har den norske utenriksministeren vist evner til å møte den skremmende situasjonen som har oppstått på en klokere måte enn det danske styresmakter til nå har vært i stand til. Den dialogen det blir gjort forsøk på å skape til det muslimske miljøet i Norge, er en konstruktiv handling. Får hatet lov å uttrykke seg i vold og terror har vi ingen mulighet til å komme videre. Dialog er et viktig skritt til å stoppe voldshandlinger, men like viktig er det å forstå det som skjer i verden i et større perspektiv.
Vi skal og må kritisere vold og terror fra muslimsk hold. Vold og terror er avskyelige virkemidler. Vi skal også kritisere levereglene slik de praktiseres i Islam. Den brutale undertrykkingen av kvinner og seksualitet har ingenting å gjøre med religion. Heller ikke tvangsekteskap. Det er et hån å knytte dem til religion. Et godt eksempel på slik kritikk er Ayaan Hirsi Ali. Hun er av somalisk opprinnelse, nå aktiv politiker i Nederland. Sammen med den myrdede nederlandske filmskaperen van Gogh laget hun den kontroversielle filmen ”Submission”. Den seksuelle undertrykkingen i islam kommer tydelig fram i hennes kritikk.
Kritikken av de kristne prestenes praktisering av kristendommen er like viktig. Den epidemiske forekomsten av seksuelt misbruk blant kristne geistlige viser hvor perverterte deler av kristne miljøer er. Vatikanets forhold til fødselskontroll er et annet grelt eksempel på et hån mot kvinner. Sammenblandingen av religion og sekularisert makt er og har vært et problem i alle etablerte religoner. Bush regjeringens kristne fundamentalisme er idag like farlig for verden som terroren. De henger sammen. Ingen har eskalert terroren i verden mer enn USA. Alt gjort i demokratiuets og kristne verdiers navn. Religion blir da brukt til å forføre og undertrykke mennesket. Det er uinteressant om det skjer i USA, Jemen, Somalia eller Norge. Det skal åpent kritiseres og blottstilles. Det er like viktig å kritisere det uttrykket fundamentalismen får i Norge, som det i arabiske land. Begge er like uakseptable. Våre myndigheter skal klart, skarpt og tydelig ta avstand fra begge.
Både i Jyllandsposten og det norske Magazinet er det et isfjell av fremmedhat som har dukket opp av et mørkt hav. Når slike krefter kommer fram fra dypet blir det likt bensin som helles på et bål. De destruktive kreftene får forskjellig uttrykk i Skandinavia og Midt-Østen. Men på dypet er de like. De kommer fra det samme sted i menneskets psyke, uansett kultur og nasjon. Det er del av menneskehetens nevrose. I vår del av verden forteller de noe om hvor langt tradisjonell religiøs tro kan ta oss bort fra oss selv, skape illusjoner og løgner som avler hat og ekstrem selvopptatthet. Det kommer fram en sort/hvit tenkning som er skremmende. I Midt-Østen er det resultatet av fattigdom, religiøs fanatisme, flyktingeleirer, nød, sykdom, terror, korrupsjon, løgner, hat og aggresjon som har ødelagt en hel region.
I debatten her hjemme, som har fulgt i kjølvannet av reaksjonene i muslimske land, forundrer det meg at ytringsfriheten blir heist opp som et hellig flagg. Selvfølgelig skal det være en beskyttet rett i et samfunn å uttrykke sine meninger.
Ytringsfriheten er viktig, men viktigst av alt er individet, respekten for individet, muligheten for alle individer til å få et verdig liv, bli respektert og kunne bruke sitt potensial. Står ikke denne respekten for hvert eneste individ i første rekke er faren at rettigheter som ytringsfriheten bare blir noe intelligentsiaen panegyrisk dekorerer med ord og makthaverne bruker opportunt.
Ytringsfrihet i USA? I Kina? I Russland? I Israel? I Saudi-Arabia? I Tyrkia? Har Varunu hatt rett til å uttrykke seg etter fengselsoppholdet? Hvordan dekker amerikanerne krigen i Irak? Kan vi kalle det ytringsfrihet? CNN og andre mediemoguler former meninger etter en mal som passer. Er det ytringsfrihet? Ytringsfriheten er i stor grad styrt av kapitalen. Kritiske ytringer blir mange steder holdt borte, også i såkalte demokratier, som USA, Russland og Kina.
Den som så nobelprisvinneren Harold Pinther`s nobelforedrag skvatt kanskje i sofaen. Den dødssyke, gamle mannen alene i et tomt rom, intense øyne og ord som vibrerte. Han slo først fast at regimene i det gamle Sovjetunionen og de Østeuropeiske landene brutalt og systematisk hadde brutt med menneskerettighetene etter andre verdenskrig. Så vendte han blikket mot USA. Han tok for seg Nicaragua, Chile og Irak. Han snakket og om forakten USA viser for FN. Videre om Guantamo og amerikanernes totale neglisjering av internasjonale lover og konvensjoner. USA gjør som de vil, de er gjennomført opportune. De gjør det mer elegant enn mange andre regimer, og gjemmer grymheten sin bak retorikk. Men resultatet er hundretusener av mennesker som brutalt er blitt drept og myrdet i kjølvannet av deres politikk. Menneskerettighetene blir ikke respektert i noen del av verden. Så lenge det passer makthaverne følges de, trues makten brytes de. Så enkelt.
Demokratiet som styreform har bedret menneskenes kår og rettigheter i den vestlige verden. Men i dag er også demokratiet i ferd med å bli en styreform som uthules. Hvorfor? Fordi den grunnleggende respekten for individet aldri har vært holdt hellig. Havet av hat i menneskeheten har hindret det. Det ligger der som en underjordisk sjø som spruter sitt mørke ut hele tiden. Så lenge vi bare ser det hos de andre og ikke forholder oss til det i oss selv, blir det ikke mulig å ha genuin respekt for individet og dets rettigheter.
På det ytre plan må fattigdom og nød utryddes. De tradisjonelle religionene og politiske ideologier er de største hinder. Vi trenger også en erkjennelse av at mørket finnes i oss alle. Uten fravær av fattigdom og nød finnes det ingen mulighet til å heve bevisstheten blant mennesker.
Dalai Lama har trofast arbeidet med dette i årtier. Hvordan kan vi få bort destruktive følelser har vært den røde tråd i hans arbeide. Hans svar er meditasjon, økt bevissthet, og kjærlig medfølelse (compassion).
Osho viet hele sitt liv til dette. Han valgte en annen vei ved å rette brennende kritikk mot etablerte religioner og de politiske makthaverne. Samtidig stod meditasjon og økt bevissthet som en lysende søyle i hans arbeid. Han ga oss også et helt nytt meditasjonskonsept, aktive meditasjoner. Uansett hvordan den uttrykkes har sannheten trange kår. Den oppfattes som en trussel. Den blir til og med demonisert. Slik har det alltid vært. Hvor mange på Nobelfesten var komfortable da Harold Pinther holdt sitt foredrag? Det ble mottatt med superlativer dagen etter i pressen. Men så? Ingenting. Til tross for at han eksponerte verdens ledende og eneste supermakt som et pillråttent rottereir for maktsyke politikere med hundretusener av uskyldige menneskers liv på sin samvittighet. Sannheten er og blir ubehagelig. Skal middagen smake etterpå kan talen diskuteres som interessant, men det blir med diskusjonen. Konsekvensene uteblir. Vi dilter etter de store og sterke, logrer med halen, for feige til å si fra.
På en måte er det bra at det såkalte fredelige Skandinavia er blitt trukket inn i denne malstrømmen. Vi kan ikke lenger klappe oss på brystet og se på oss selv som verdens ”fredsapostler”. De samme destruktive kreftene bor i oss. Det nytter ikke å legge skylden på Fremskrittspartiet, nynazister og fundamentalistiske kristne. Det som skaper fundamentalisme finnes i oss alle, det er del av å være menneske.
Bare en anerkjennelse av denne smertefulle sannhet gjør det mulig å komme videre. De første skrittene videre handler om kunnskap. Derfra et det om å bli mer bevisste, se hvordan de samme kreftene utspiller seg i våre nærmeste relasjoner, mellom kjønnene, mellom generasjonene, mellom barn og foreldre, mellom sjefer og ansatte. Vi kan ikke gi noen skylden, vi er alle nødt til å ta ansvar. Det er riktig som den norske utenriksministeren prøver, å få til dialog. Det er første skritt. Det må arbeides på mange plan. Reisen er lang. Men tiden er knapp. Verden brenner, i hat og vold.
J. Sunder Halvorsen
---
Osho sier
Religion skal være et personlig og intimt fenomen. Det finnes mennesker som vil at hele verden skal være kristen eller kommunistisk. De vil gjøre hele verden katolsk eller islamsk eller hinduistisk.
Muslimene sier det bare er en Gud og bare en profet som tilhører den guden, det er Muhammed. Da virker Gud fattig – bare en profet? Kan han ikke skape flere profeter? Muhammed har ikke brukt alle de mulighetene som finnes; ingen kan utnytte dem fullt ut, hverken Buddha eller Jesus. De er alle fullkomne fjelltopper i seg selv, men ingen topp kan uttrykke det som er i alle de andre toppene. Himalaya har sin egen skjønnhet, men den er forskjellig fra den i Alpene; og Alpene har sin egen skjønnhet, men den er forskjellig fra den i Vindyafjellene. Hvert fjell har sin egen skjønnhet, hver topp har sin egen skjønnhet; og det bidrar til verdens rikdom.
Jeg ønsker ikke at alle mennesker skal bli kristne eller hinduer eller muslimer. Jeg ønsker at alle skal bli fri fra disse fengslene, alle skal bare være seg selv. Dette er en fascistisk ide, at alle skal være lik alle andre. Og denne fascistiske ideen blir på forskjellige måter påtvunget ulike deler av menneskeheten.
De heteroseksuelle vil ikke tillate noen å være homoseksuell. Hvorfor? Hvem er du som skal bestemme? Hvem har gitt deg retten til å bestemme? Om to mennesker gleder seg over å være homoseksuelle, så har ingen noe med å blande seg inn i det. Men alle samfunn blander seg inn i det.
I Iran er straffen for homseksualitet døden – men på grunn av denne straffen er flere iranere homoseksuelle enn noe annet sted. For når noe er farlig blir folk interessert.
Men hvorfor trenger folk å bekymre seg om andre? Samfunnet er på vakt mot alt: ingen kan ha sin individuelle tilnærming til seksuallivet, kjærlighet, klær, måte å snakke på, manerer.
Alle samfunn påtvinger individet fascistiske regler. Det ødelegger alt som er vakkert.
Osho
Skriv ut denne teksten