Aktuelt

Sekt og samfunn

Ordet sekt skremmer de fleste. Jamestown er en tragedie mange husker. En stor gruppe mennesker begikk kollektivt selvmord. Mange vil også assosiere Osho med begrepet sekt. Han ble ofte framstilt slik i media. Sexguru var en merkelapp som ble klistret på ham. Wasco,Texas ligger heller ikke langt tilbake i tid. FBI agenter skjøt og drepte flere sektmedlemmer. Knutby har vi friskt i minne. Kristendom og vold har en lang historie som nære partnere. Kristne sekter hører vi ofte om i media. Ulike former for misbruk og undertrykkelse er urovekkende høyt blant disse. Jehovas vitner, Frimurerne, Moon, Aum, Scientologene og Livets ord er eksempler på bevegelser der sektbegrepet blir brukt.

I dag har vi også fått eksperter på sekter. Eksmedlemmer av sekter står fram og advarer mot hjernevasking av unge mennesker. Noen av ekspertene tar også på seg oppdrag hvor de debriefer sektmedlemmer.

Sekter blir oppfattet som en gruppering som står utenfor samfunnet. Dette gjør at de skaper mye frykt i folk. De har ledere som manipulerer og kontrollerer. Medlemmene styres av sterkt hierarkiske strukturer hvor de gir opp kontrollen over eget liv, legger det i hendene på maktsyke mennesker, som ofte skjuler seg bak veltalenhet og løfter om penger, makt, lykke eller evig liv.

Dette er ofte psykisk usunne og noen ganger også farlige, voldelige grupperinger. Fenomenet er ikke nytt, og vi kjenner det fra alle samfunn. Det har gjerne vært knyttet til religiøse og politiske grupperinger og ideologier.

Hva er definisjonen på en sekt? Dette ble klippet fra nettstedet Kvinneguiden Forum:

Hva er en sekt? Hva er definisjonen på det? Er en sekt noe negativt? Jeg forbinder sekter med lukkede grupper og ekstreme aktiviteter som får medieomtale... Det er i alle fall det folk har gitt meg inntrykk av... Rett meg hvis jeg tar feil...

Definisjonen på en sekt, er egentlig en religiøs (eller politisk, for den saks skyld) gruppe som har brutt ut av en annen, større gruppe.

En typisk sekt har derfor mye til felles med den gruppen de brøt ut fra, med unntak av de læresetningene som forårsaket bruddet i utgangspunktet. Man kan f.eks. se SV som en sekt som brøt ut av Ap.

I dag brukes ordet nesten synonymt med ordet "kult", og da på en negativ måte. Dette er egentlig ikke korrekt, rent språklig (lat. sect, av sequi, å følge etter), da en kult er en gruppe med læresetninger og leveregler som er sterkt avvikende fra samfunnet omkring dem, og en kult kan grunnlegges ut av det blå av hvem som helst, uten at det er snakk om å bryte ut av en større, lignende gruppe.

Men ja, i dagligtalen er "sekt" nå blitt en negativ sekkebetegnelse på religiøse grupper man av en eller annen grunn ser ned på.

Her er det litt informasjon og definisjon på sekter fra Aftenposten. http://www.aftenposten.no/meninger/kronikk...icle1157304.ece

Slik sektbegrepet brukes i dag er det upresist og er blitt en negativ sekkebetegnelse på religiøse grupper man av en eller annen grunn ser ned på. (se definisjonen fra Kvinneguiden). Drivkraften i det som skaper slike grupper er menneskets tendens til å ville se opp til og beundre andre, forgude, dyrke, ha helter, forbilder og selv ønske noen som er sterke, dyktige, kloke, snille, tar vare på, beskytter og bestemmer. Disse psykologiske kreftene finnes i alle mennesker. Problemet når de slipper løs i en gruppe mennesker er makt og regresjon. I det hierarkiet som da oppstår kan demoniske krefter bli utløst. De mest ekstreme uttrykkene er gruppe som bruker vold, mord, selvmord og misbruk.

Den japanske forfatteren Haruki Murakami har i reportasjeboka ”Underground” intervjuet både offer og folk fra Aum bevegelsen etter gassangrepet i Tokyo i 1995. Den uhyggelig nervegassen sarin ble sluppet løs flere steder i Tokyos undergrunnsnett. Noen ble drept og et stort antall skadet. Aum oppfattet seg som en buddhistisk bevegelse. Lederen, Ashoka, ble oppfattet som en karismatisk skikkelse, beundret og sett opp til. Han anbefalte medlemmene å bryte all kontakt med familie og samfunn. Dette var forutsetningen for åndelig utvikling.

Murakami’s konklusjon er at Aum bevegelsen må bli sett på som en del av det japanske samfunnet, et produkt av en kollektiv ubalanse. Mange unge japanere opplever det vanskelig å skape seg et rom innenfor de tradisjonelle strukturene i det japanske samfunnet. Det er ofte høyt utdannede unge mennesker som har ideer og visjoner, men de finner ingen mulighet til å få levd dem ut. All tilpasning som kreves, kompromissene som må inngås gjør det for mange umulig å skape et liv de ønsker. I Aum fant de et alternativ, et sted de kunne få rom for sine lengsler og savn. Da de var kommet på innsiden i organisasjonen ble de fortalt at det var nødvendig å kutte alle bånd med samfunnet. Mange gjorde det. For første gang opplevde de et fellesskap, et liv med mening og innhold.

Haruki Murakami’s reportasjebok blir en dyp kritikk av demokratiet som styreform. Den blottstiller alle fagre ord og idealer om det og viser en virkelighet som ikke evner å ta vare på unge mennesker som har behov og lengsler utover de materielle, som vil mer enn å bli roboter som blindt følger opptråkkede stier om hva de skal bli og hvordan de skal være. Når unge mennesker velger å gå inn i slike grupperinger henger det også sammen med det åndelige armod som preger vestlig kultur. Den ekstreme materialismen skyver mange unge ut, de klarer ikke fungere innenfor slike rammer. Mange sier nei til tomheten og meningsløsheten i jaget etter mer og mer. Et samfunn som skyver mennesker ut viser tegn på sykdom. Evne til å selvkritikk mangler ofte hos dem som sitter med makt. Tvert i mot hersker en selvforherligelse av vår samfunnsform. Denne oppfatningen står i grell motsetning til den bekymringsfulle tilstanden i naturen, klimaforandringer, forurensning sammen med organisert kriminalitet, trafficking, stoffmisbruk, den økte kløften mellom rike og fattige i vestlige land og milliarder som sulter i utviklingsland. Dette river bort troverdigheten til makthaverne som har muligheten til å påvirke og forandre.

Hva er forskjellen på såkalte sektmedlemmer og det vanlige hverdagsmennesket? Er det egentlig så stor forskjell på menneskene i og utenfor sekter, slik begrepet blir brukt i media?

Et godt eksempel er sport. Det som skjer rundt profesjonell fortball er et hysteri uten sidestykke. Sektbegrepet passer som hånd i hanske. Bilrally, tennis, langrenn, skihopping etc. etc. Voksne mennesker gjør lek til et alvor og business som ikke kan kalles annet enn sykt. Det ødelegger mange unge som streber etter å nå toppen. Vi leser om niårige talenter som kjøpes opp av profesjonelle fotballklubber fordi de er spesielle talenter i å sparke en ball. Spiseforstyrrelser herjer blant unge jenter og gutter som streber etter å bli best. Trenere driver dem jernhardt. Seksuelt press og misbruk er ikke uvanlig. Ser vi nærmere på disse gruppene finner vi også ofte sekteriske trekk.

Fokuserer vi på det vi oppfatter som sekter på utsiden av samfunnet slipper vi å se at vi selv står midt i sirkuset, er en del av det, har de samme tendensene i oss selv. Vi unngår da å forholde oss til de samme kreftene i oss selv. Det ubehagelige blir projisert ut så vi kan sitte klistret foran skjermen og se på galskapen. Jeg sier ikke at sport ikke kan være lekfullt, artig og nyttig. Men den siden av blir trengt mer og mer bort, erstattet av konkurransehysteri, penger og makt

McCarthyismen i USA fra etterkrigstiden er et eksempel på et fenomen som har klare likhetstrekk med en sekt. Store deler av det amerikanske samfunnet fulgte de paranoide forestillingene som styrte anti-kommunismen. USA ble nærmest en politistat. Så lenge man har jussen på sin side kan storsamfunnet følge slike syke veier. Hitler-tyskland er et annet. I det gamle Sovjetunionen ble folk kontrollert, manipulert, drept og torturere av et brutalt statsapparat. Pinochet i Chile fikk hjelp av CIA til å gjennomføre et brutalt kupp mot en demokratisk valgt regjering. Slik kan vi fortsette å ramse opp statsdannelser med voldelige og undertrykkende trekk som forlanger underkastelse og full kontroll over folk. De springer ut fra grupperinger som har likhetstrekk med sekter. Dette er grupper hvor makten ikke blir satt spørsmålstegn ved. Vold og tortur er tillat. Kontrollen av individer er total.

CIA, KGB, Mossad og Hamas har klare likhetstrekk med sekter. Forskjellen er bare at de er legitime. De skal forsvare land og folk. CIA skapte Al Quida under russernes krig i Afghanistan. I dag fraskriver de seg et hvert ansvar. Amerikanerne har selv lært opp terroristene og gitt dem våpen. Så lenge de var nyttige for USAs interesser var alt greit.

Bush og Blairs krigshissing før invasjonen av Irak kan bli oppfattet å ha sekteriske trekk. Store deler av den vestlige verden fulgte autoritetene, trodde blindt på dem. De manipulerte bevisst med løgner om kjemiske våpen i Irak.

Demokratiet skulle eksporteres til Irak, gi folket frihet og trygghet. Er det mulig å være mer tom for sannhet og substans enn det de to lederne i Vesten presterte å være? Harold Pinter sa det klart i sin Nobeltale. Ikke mange våger. En hel verden ble løyet rett i ansiktet. I mot alle folkerettslige prinsipper. Hadde de to lederne tilhørt andre nasjoner hadde de sannsynligvis vært ønsket ved domstolen i Haag for folkemord. Dette er våre fremste ledere! Det gamle Jugoslavia er et like grymt eksempel. Konsekvensene er dypt tragiske: Voksne menn som leker med makt og sprer om seg med død og ødeleggelse.

Vi finner likhet med sekter i det militære, i skole og undervisning, i sportskretser og i næringslivet. Kort sagt handler det om menneskets tendens til å underkaste seg autoriteter. Temaet er makt og avmakt. Det er patriarkatets metoder som skaper sekter. Da vi undersøkte i vår egne grupper opplevde 60% av deltakerne at de hadde hatt autoritære foreldre de hadde vært redde. Dette er del av menneskets personlighet, tendensen til enten å ville ha makt over andre eller oppleve seg i avmakt. Makt er den farligste av alle former for rus. Makt forandrer menneskets personlighet. Det er ingenting galt med makt i seg selv. Nesten ingen mennesker er modne nok til å ha makt. De rommer den ikke. Det er den største trusselen mot all sivilisasjon. Enten makten misbrukes i det vi i dag kaller sekter eller den gjør det innenfor samfunnets grenser er det like farlig. Det mest bekymringsfulle er at vi projiserer problemet ut og klarer ikke å se at det finnes i like stor grad på innsiden i samfunnet.

Skaper vi illusjonen at det som former sekter er begrenset til marginale grupperinger lurer vi oss sjøl ganske grundig. Det kan være komfortabelt å projisere det til utkanten, skape forestillingen at det kun er der. Sannheten er at spiren til slike grupper finnes i oss alle. Avhengighet, følelsen av å være liten og hjelpeløs på den ene siden og behovet for makt og innflytelse på den andre siden går som en rød tråd gjennom menneskets personlighet og historie. Hvert menneske trenger å forholde seg til det. Det kan aldri løses på samfunnsnivå. Snart trenger vi å innse at lover, sanksjoner etc. ikke løser problemet. Bare en økt bevissthet hos enkeltindividet kan gi en endelig løsning.

Dette var Osho`s budskap. Han ble av Statsmakten USA plassert i gruppen farlige sekter. Til slutt ble han utvist av USA beskyldt for å hjulpet til å arrangere falske ekteskap. De kalte ham narkotikasmugler og farlig forbryter. CIA ga denne informasjonen til alle land han søkte opphold i. Han ble møtt med maskinpistoler på flyplassene i London, Athen og Stockholm.

Jeg bodde selv i et stort kollektiv med sannyasins og var rundt Osho i flere år. Visst har jeg sett det som forbindes med sekter: maktmisbruk, undertrykkelse, usunne hierarkier, beundring, tilbedelse og selvutslettelse. Gjennom Sheela`s vanvittige maktbegjær skjedde også voldelige ting.

Osho snakket hele tiden om aldri å lytte til og følge autoriteter. Han oppfordret oss til å finne vår egen indre kraft, aldri stole på hva andre sier er sant, finne vår egen sannhet. Han var helt krystallklar på dette. Han var også helt tydelig på at å forlate samfunnet var feil. Tvert om, bli der og lær. Vær rundt dine foreldre. De kan lære deg mer enn noen om deg selv. Sammen med dem kan du få tak i din evne til å elske. Alle barn har en gang elsket sine foreldre. Det finnes fortsatt i oss. Vær i deres nærhet og gjenoppdag det. Ha respekt for dem. Det var hans budskap, for den som ville lytte. Men først må avmakt og makt i oss fram i lyset. Før vi kan elske må vi erkjenne det i oss som hindrer oss. Vi må være villige til å møte vårt eget indre mørke.

Får vi ikke muligheten til å møte vår tendens til å ønske makt og vår følelse av avmakt kan vi heller ikke ta ansvar for disse sidene i oss. For meg var det et sjokk den dagen jeg skjønte det var et maktmenneske i meg. Det var helt kontrært til min egen selvoppfatning. Men den siden kom ved en anledning klart og tydelig fram. En god venn av meg konfronterte meg. Det er en av de største gaver jeg har fått. Det hadde aldri kommet for dagen om jeg hadde vært i en vanlig hverdag. Jeg kunne skjult det eller lagt skylden på en eller annen. Å møte min egen avhengighet, min tendens til å lage autoriteter har også vært smertefullt. Det skjer gjerne automatisk, men å se og ta ansvar for denne siden er noe helt annet. Makt, avmakt og avhengigheter er skjult i skam, forbundet med smerte, de er sår i oss som må heles. Vi har lært oss til å skjule dem. Rundt Osho var det mulig å la det komme fram. Det var rom for det. Der fantes både lys og mørke, det var opptil hver enkelt hva de valgte, hvilken vei de ville gå. Ingen tvang noen, ansvaret var og er vårt eget.

J. Sunder Halvorsen

---

Osho sier:

Da må en ha et meget mottakelig sinn. Det er hva ansvar er, evnen til å gi respons. Ansvar er ikke en forpliktelse, ansvar er ikke en plikt – det er evnen til å gi et svar. Et menneske som vil utforske livet må ha et meget mottakelig sinn. Det mangler i dag. Den sosialiseringen som har skjedd gjennom flere hundre år har gjort dere mer lik maskiner. Dere har mistet deres menneskelighet, dere har kjøpslått den for trygghet. Dere er trygge og komfortable og alt er planlagt av andre. Og de har forberedt alt, alt er oppmålt. Dette er så tåpelig, fordi livet kan ikke bli oppmålt, det er ikke målbart. Det er ikke mulig å lage noe kart over livet, det er hele tiden i forandring. Alt forandrer seg hele tiden. Ingenting er varig unntatt forandring. Heraklitus sier: `Du kan ikke gå ut i den samme elven to ganger`.

Livets veier er ingen rett linje. Livets veier er ikke som sporene på en jernbanelinje. Nei, det går ikke på spor. Det er det vakre ved livet, skjønnheten ved det, poesien ved det, musikken i det – det er alltid en overraskelse.

Om du søker trygghet, så vil helt sikkert dine øyne bli lukket. Du vil bli mindre og mindre overrasket og vil miste evnen til å undre deg. Når du har mistet evnen til å undre deg, så har du også mistet religion. Religion er åpningen av ditt undrende hjerte. Religion er evnen til mottakelighet for det mystiske som omgir oss.

Søk ikke trygghet; søk ikke råd om hvordan du skal leve livet ditt. Folk kommer til meg og sier,Osho, fortell oss hvordan vi skal leve våre liv.` Dere er ikke interessert i å utforske livet, dere er mer interessert i å skape et fastlagt mønster. Dere er mer interessert i å drepe livet enn å leve det. Dere ønsker å bli pålagt et regelverk.

Det finnes selvfølgelig prester og politikere over hele verden som er klar og bare sitter og venter på dere. Gå til dem og de er klar til å gi dere sitt regelverk. De nyter følelsen av makt som følger det å påtvinge andre egne ideer.

Jeg er ikke her for å gjøre det. Jeg er her for å hjelpe dere til å bli fri. Når jeg sier jeg er her for å hjelpe dere til å bli fri, så inkluderer det meg. Jeg er her for å hjelpe dere til også å bli fri fra meg. Min sannyas er et paradoksalt fenomen. Du hengir deg til meg for å bli fri. Jeg aksepterer deg og initierer til å bli en sannyasin for å hjelpe deg til å bli fra alle dogmer, fra alle skrifter, fra all filosofi – og jeg er inkludert i det. Sannyas er så paradoksalt – det skal være det -- som livet selv. Da er det levende.

Så det første er dette: Ikke spør noen om hvordan du skal leve ditt liv. Livet er så kostbart. Lev det. Jeg sier ikke at du ikke vil gjøre feilsteg, det vil du. Bare husk en sak – gjør ikke den samme feilen om og om igjen. Nok er nok. Hvis du kan finne et nytt feilsteg daglig, ta det. Men gjenta dem ikke, det er dumt. Et menneske som kan finne nye feilsteg vil vokse hele tiden – det er den eneste måten å lære, det er den eneste måten å finne ditt eget indre lys.

Osho

Skriv ut denne teksten