Aktuelt
Mystic Rose sommeren 2005
Osho introduserte Mystic Rose i 1988 i Poona. Han har selv sagt at denne meditative terapiprosessen er det som vil lyse lengst og mest av alt han har gitt verden.
Selv gjorde jeg MR samme år i Poona. Det var før utvidelsen av ashramen. Vi gjorde den i en leid Music Hall et stykke fra ashramen. Vi var ca. 50 deltakere, fra alle verdens hjørner. Noe av det jeg husker best var flere japanere som verken fikk til å le eller gråte. Det var vondt å se. Deres sosialisering hadde gjort dem helt stive og uttrykkløse. Jeg husker også hvor sårbar jeg selv ble under prosessen. Det var tre intense uker for meg.
I 1991 arrangerte jeg prosessen sammen med to andre sannyasins på Gotland. Det kom 30 deltakere fra Norge, Sverige og Finland. En ting den MR lærte meg var hvor sårbar den gjør alle. Mange av deltakerne den gangen klarte ikke å romme sin egen sårbarhet. Fryktnivået ble for høyt i dem. Erfaringene fra den gruppen fikk meg til å forstå at folk skal ha jobbet en del med seg selv, ha terapierfaring, for å kunne bruke MR kreativt. Mangler denne erfaringen kan den psykiske beskyttelsen bare bli styrket og så sitter man igjen med opplevelsen av å være mislykket nok engang. Det skaper innvikling, ingen utvikling.
Å bli sårbare er hva vi beskytter oss mot aller mest i vår hverdag. Samtidig er det forutsetningen for utvikling. I en tilstand av sårbarhet, hvor organismen er flytende, gjennomskinnelig, skjer utvikling. Da er vi ute av formen, skallet vi beskytter oss bak. Da kan livet leve i oss og finne nye veier.
Mystic Rose adresserer seg til kjernen i menneskehetens nevrose, frykten for å være sårbar. I sin naturlige uskyld opplevde barnet at det ikke ble sett, møtt og respektert. Men også å bli avvist, skamgjort og forlatt. Derfor lærte vi å beskytte oss, gjemme oss bak frykten.
Mens vanlige psykoterapeutiske metoder enten er verbale eller kroppslige i sin tilnærming til psykiske konflikter er MR energetisk. Den virker på et energetisk nivå. Den tar i bruk to livsenergier som skiller mennesket fra dyrene, latter og gråt. Bare mennesket ler og gråter.
Latter kan forbindes med liv, vitalitet, gråt med døden, sorg. Mennesket er like redd for livet som for døden.
I MR ler du tre timer hver dag i en uke, siden gråter du tre timer i en uke.
Med latter utforsker du ditt indre den første uken. Latter gir deg muligheten til å se virkeligheten fra en annen vinkel, du får distanse til deg selv. Formen blir satt i bevegelse, du utvider deg. Dette skaper frykt, men du får også kontakt med et frydefullt barn, et vitalt barn, fullt av liv.
Latter har mange sider, du oppdager etter hvert at det er et verktøy du kan bruke til å bli mer kjent med deg, bli mer levende og energetisk. Går du dypt inn i latter vil du før eller senere møte gråten. De siste dagene av latter begynner gråten å trenge seg på. Men du holder fast i latteren, lar den vokse og gå dypere i deg. Denne strekkingen av din egen form gjør deg både mer sårbar og energetisk. Latter er aktivitet, utgående energi. Når latteruken har nådd den syvende dagen, høyt oppe på toppene, er du klar til å synke ned i dalen.
Da er gråten naturlig, etter anstrengelse og aktivitet kommer naturlig behovet for å slippe taket, slappe av, og da kan gråten komme lettere. Gråt er andre uken i MR. Gråt virker mystisk rensende på oss mennesker. Den heler vår sorg, smerte, traumer og sår. Gråt er hellig vann. Fysisk renser det våre øyne, men og vår sjel.
Vi lærer tidlig i livet at det både er noe galt med latter og gråt. Vi skal verken være for vitale eller ha kontakt med det autentiske og sanne dypet i oss. Vi skal tilpasse oss, bli slik andre ønsker vi skal være. Latter og gråt kan gi oss tilbake det ekte i oss.
Gråteuken åpner for muligheten til å kontakte all den smerte og sorg som er ulevd og fortrengt. Vi er redde smerten. Gjennom å slappe av, akseptere oss selv som vi er, kan vi nærme oss smerten og sorgen. Det skjer de syv dagene i gråteuken. En intenst vakker prosess hvor du uten ord møter ditt eget mørke, smerten som har satt seg fast i deg. Strukturen og de andre deltakerne er en enorm støtte i denne prosessen. Du mykner, blir enda mer skjelvende og sårbar. Dine egentlige behov dukker opp. Også din frykt for å eksponere dem. Ditt behov for andre blir tydelig, men også din beskyttelse. Du møter alt det ulevde i deg, sorgen over det. Det blir tydelig for deg at sorgen tar deg til dypet av deg selv. Sorgen er vakker, den har dybde, den kan lære deg noe. Når du har lært det du skal lære forsvinner den. Derfor kan bare den som har gått dypt i sorg og smerte kjenne lykke. Lykke og sorg henger sammen, det er to polariteter i deg, du kan ikke ha den ene uten den andre.
Derfor er jakten på lykke absurd, det er en benekting av livet, en glasur på utsiden av det. Livet svinger mellom mørke og lys, det gjør oss levende. I gråteuken søker du de dypeste dalene i deg for å hele deg, bli ferdig med ulevde sår, åpne stengte dører. Du lar pendelen svinge helt til den andre siden. Gråt og smerte avslører viktige hemmeligheter til deg, gir deg svar ord ikke når. Gråt er i stand til å kontakte sjelen, det som vibrerer mest finstemt i deg.
Etter disse to ukene med intens graving med latter og gråt nærmer du deg et stille tomt rom i deg. Gråt og latter har skapt et større indre rom. Det blir da lettere å meditere. Som en venn av meg sa det: MR er å rense speilet, se klarere. I den tredje uken mediterer du i tre timer og danser mykt mellom hver meditasjon. Du åpner deg til ditt indre rom, hviler i deg.
Meditasjon er å se at det finnes mer enn kropp og sinn i oss, at vi er del av en større virkelighet vi alle deler. I den er vi ett, ikke lenger atskilte øyer i tilværelsen. På dypet berører vi hverandre. Meditasjon er derfor ikke noe esoterisk, det er menneskets mulighet til å erkjenne at alle utvendige ulikheter er overfladiske. Meditasjon er menneskets mulighet til å utvikle seg videre, komme ut av grådighet, hat, maktbegjær og egosentrisitet, menneskets svøpe. Hvert individ må gjøre det indre arbeidet, det er et personlig ansvar vi må ta for oss selv.
Jyoti og jeg har siden 1999 arrangert MR fire ganger på Gotland. Til sammen har vi hver gang vært rundt 40 deltakere, et stort energifelt, en intens reise, alene og sammen.
Det forunderlige er at den hver gang gir meg noe nytt. Verktøyet blir skarpere, nye dører åpnes. Forrige gang ble det klart for meg hvor sterkt den indre kritiker kontrollerer latter og gråt. Ingenting gjør den så redd som disse to livsenergiene. MR har gitt meg en mulighet til å utforske og utfordre min egen kritiker.
Denne sommeren var hovedtemaet i min MR den energetiske forskjellen mellom latter og gråt. Den utgående energien i latter skapte to former for rom. Det ble så tydelig at den fellen min maskuline energi lett kan bli fanget i er å gå for raskt og hardt ut. En maskulinitet som er kompensatorisk, bak den skjuler det seg noe som ikke våger å komme fram. I og for seg ikke noe nytt, men å erfare det slik gjennom MR gir det en organismisk forankring, det blir mer sant. Erfaringen med gråt var om et annet rom, et mer indre rom. Det ble så tydelig at det er ikke noe jeg kan gjøre, bare slippe sorgen, tristheten til, gi seg hen til den. Da kommer gråten når den skal. Jeg erfarte hvor lett det er å stoppe prosessen ved å ville så mye, ha forventninger, ønsker. Hvilken dyp avslapning gråt er. Hvor rensende det kjennes ut å gi seg hen til gråt. Det gir en opplevelse av å synke dypere ned i meg.
Prosessen har også enda mer tydeliggjort for meg min egen idealkritiker, hvor lett det er å piske meg selv framover, glemme å kjenne og være tilstede.
MR er et verktøy til vekst som overrasker meg hver eneste gang jeg gjør den. Den er som en diamant som skinner klarere for hver gang jeg bruker den. Det er som å være i en hage i tre uker med ulike typer blomster som alle får næring og vokser, trer tydeligere fram og mer og mer viser sin skjønnhet, sin unikhet.
Mennesker i vekst er det vakreste i tilværelsen. Takk til alle på MR for reisefølget. Det har vært godt å være sammen med dere.
J. Sunder Halvorsen
---
Osho sier:
Jeg har skapt mange meditasjoner, men denne vil kanskje bli den mest essensielle og fundamentale. Den kan erobre hele verden. Allerede kommer det budskap til meg fra hele verden. ”Hva er denne Mystic Rose?”
Alle samfunn har forårsaket så mye skade ved å hindre din glede og dine tårer. Hvis en gammel mann begynner å gråte vil dere si, ”Hva gjør du? Du skulle skamme deg; du er ikke lenger et barn, du gråter ikke fordi noen har tatt din banan. Ta en ny, men gråt ikke.
Bare se - står du på gaten og begynner å gråte vil mennesker samle seg rundt deg: ”Ikke gråt!” Uansett hva som har skjedd så bare glem det, det har skjedd. Ingen vet hva som har skjedd, ingen kan hjelpe deg, men alle vil prøve seg – ”Ikke gråt!” Og grunnen er at om du fortsetter å gråte, så vil de begynne å gråte, for også de er flommer over med tårer innvendig…
De tårene er nær overflaten.
Og det er helsebringende å gråte, å hulke, å le. Nå oppdager vitenskapsmenn at gråt, hulking, latter er veldig helsebringende; ikke bare fysisk, men også psykologisk, de er mentalhygienisk til stor hjelp. Hele menneskeheten er blitt litt gale, av den enkle grunn at ingen ler totalt, fordi folk vil si, ”Hva gjør du? Er du et barn? – i den alderen? Hva vil barnet ditt tro? Demp deg!”
Ler og gråter du uten noen grunn, bare for å gjøre det, som en meditasjon…så vil ingen tro deg. Tårer er aldri blitt akseptert som en meditasjon. Men jeg sier dere, de er ikke bare meditasjon, de er også en form for medisin. Du vil se bedre og ha et bedre indre syn.
Jeg gir dere en helt fundamental teknikk, ny og ubrukt. Den uten tvil kommer til å spre seg over hele verden, fordi effekten vil vise på den som gjør den at du blir yngre, mer kjærlig, har fått mer ynde. Den personen er blitt mer fleksibel, mindre fanatisk; den personen er blitt mer glad, mer gledesfylt.
Alt denne verden trenger er en dyp utrensing av alle de forbud fortiden har lagt på hjertet. Latter og gråt kan begge gjøre dette. Tårene vil fjerne all lidelse og smerte som er gjemt i dere og latter vil fjerne det som hindrer deres ekstase. Når dere har lært den kunsten vil dere virkelig bli forbauset: Hvorfor har ingen fortalt oss dette før? Det er en forklaring: Ingen har ønsket at menneskeheten skal ha utstrålingen til en rose, sødmen og skjønnheten.
Osho: Yaa – Hoo The Mystic Rose
Skriv ut denne teksten