Aktuelt
Nyheter, politikere og prester
Vi lever i en forunderlig verden. Den kan bli sett på gjennom mange ulike prismer. Slår du på TV og lar CNN fortelle deg om verden er det de ferske nyhetenes verdensbilde du beskuer. ”Breaking news”. Den første ut med en gloheit nyhet er juvelen i mediaverdenen. Da er du en vinner, en ener, en suksess.
Nyheter fødes konstant, det de fleste oppfatter som virkeligheten kommer til syne i nyhetene. De er som døgnfluer som kommer og går. Den ene kvelden er nyheten et stjerneskudd som lyser opp hele himmelen, alle snakker om den, allerede neste dag kan den være gjemt og glemt. Vi tripper rastløst rundt og venter på neste. Så rulles showet i gang igjen. For nyheter er en form for underholdning. Det gir vår oppmerksomhet anledning til å skifte raskt og ofte så vi slipper å kjede oss, kjenne for mye. Nyheter gjør at vi kan være på stadig vandring utenfor oss selv. Vi vet aldri hvor nyhetene kommer fra, eller hva de er om, men kommer gjør de. Det knytter seg spenning til dem. De virker pirrende. Er det noen nyheter? Hold deg informert, be up to-date. Da er du med. ”Keep watching CNN, be part of this ever changing world”.
En TV annonse fra IBM matcher perfekt CNN:
Tre business executives sitter på en fortausrestaurant i Paris og snakker med en partner et eller annet sted i verden. Planene forandrer seg sier de til hverandre. Vi ses, enten i New York for lunsj, i Los Angeles i morgen kveld, eller i Hong Kong til frokost. Hvem vet hvor denne dynamiske-alltid-i-forandring-verden tar oss hen? En ting er sikkert: IBM er med og vet hva som skal til og hva som behøves når du lett og elegant lar ulike business strategier bevege deg rundt i verden. Et menneske som er usikker på om lunsjen neste dag inntas i Paris, New York, Singapore eller Rio må være et viktig og betydningsfullt menneske, leve et liv i konstant spenning og forandring. Hva som gir status i denne verden er krystallklart.
Nylig leste jeg at republikanerne i USA desperat samler inn penger for å hindre at Hillary Clinton blir president. De har allerede samlet inn 70 millioner dollar. Med de pengene skal de sverte hennes image. De klarte det med Kerry. Hans Vietnam-story ble ikke helt troverdig. Nå går de i gang med Hillary. Med den gode erfaringen de allerede har skulle det bli ”easy pie”.
Hillary er ikke den som sitter stille og bare bevitner. Hun er en moderne kvinne, aktiv, dynamisk. Litt beskjeden kanskje, likevel vet hun hva hun vil. Den dama vil bli den første kvinnelige president. Bare tanken får Bush & Co til å ha mareritt om natten. Kanskje hun gjenopptar sine planer om en nasjonal helseplan? Da seiler sosialismen inn i USA og truer grunnvollen for frihet og demokrati. Ikke pokker om hun og Bill skal få rive ned og sverte USA mer enn de har gjort. De har ødelagt nok.
Det er ikke vanskelig å skjønne deres bekymring. De har en åndelig arv det er verd å slåss for, med alle midler. (Nei, jeg sa ikke at hensikten helliger midlet. Du hørte feil.)
Ved hjelp av gode konsulenter har Hillary nå begynt å bevege seg inn mot midten. Å be kveldsbønnen er viktig. Om noen tror noe annet lager hun til høsten en video som viser henne i dyp bønn ved sengekanten, uten Bill i rommet. You know why. Gud holder sin beskyttende hånd vennlig over den utvalgte. Å be sin kveldsbønn er det minste en kommende president kan vise ham av takknemlighet. God bless America.
Hun skal også kosmetisk fikses litt på. Image selvfølgelig. Alle vet jo hva det betyr. Kort sagt skal hun framstå som litt mildere i kantene, mer fordøyelig for mange flere. Hillary klarer den. Selv en-i-midten republikaner må kunne like henne og kunne nikke til hennes velsmurte meninger. Det hun jobber mest intenst med i sin personlige transformasjon er hvordan folk i sydstatene skal like henne. Det er en skikkelig utfordring. Men Hillary liker utfordringer. Spørsmålet er dette: Hvordan kan hun forme seg så hun blir likt og valgt av flest mulig?
Fristelsen for meg er stor. Jeg har lyst å viske henne i øret og gi henne noen råd: ”Vær minst mulig deg Hillary, smil mye, se glad ut, selvfølgelig på de rette stedene, alvorlig der hvor det er viktig, timingen ser du, det er timing og riktig framing som teller, da har du dem. Skjul deg så mye du evner, vær maksimalt inautentisk, vær så mye du kan slik andre ønsker deg. Jeg trenger ikke si du skal unngå kontroversielle oppfatninger, for det vet du. Og for all del, få bort flest mulig rynker som viser du har levd, slipp til de plastiske kirurgene, la dem bli sentrale i teamet. Da er sjansen størst til å bekle verdens mektigste embete; the President of the Unitede States.
Det underligste av alt er at alle tar denne leken med velgerne som en selvfølge. Slik skal det være, that`s the game, play it well.
Plutselig her en dag dukket Vladimir Putin opp i Israel. Han sa til Sharon: ”Jeg vil også være med på denne leken. Hvorfor skal du bare leke med George? Ok, jeg har solgt litt uran til Iran, men det gjør ikke så mye. De har lovt å gi oss det brukte uranet tilbake. Presteskapet er å stole på. Se litt stort på det. Forresten så du CNN sist gang jeg var på ranchen hos George? Jeg mener da han klappet meg kameratslig på skulderen og sa Vladimir? Ja, han sa Vladimir, kun fornavnet, jeg og Vladimir, vi har funnet tonen.
Jeg viste selvfølgelig ikke der og da at det gledet meg, noe har jeg da for svingende lært i KGB. Men klart det betydde noe for meg. Når George kan klappe meg på ryggen og CNN filmer og kommenterer, kan vel du og leke med meg? Du skal få tre helikoptere om jeg også kan få være med. Helt nye.
Du skjønner, vi tre står hverandre mer nært enn du kanskje har tenkt til nå. KGB og CIA er i slekt, Mossad også. Det er derfor jeg kommer. Det er mer likhet enn forskjell mellom oss to. Du skjønner Sharon, jeg liker egentlig deg. Det er noe dynamisk ved deg som virkelig appellerer til meg. Du får saker gjort. Du bygger store murer, noe jeg alltid har likt. Jeg liker bedre å bygge dem enn rive dem. Men skitt, når en blir revet kan det bygges nye. Jeg er egentlig en romslig kar.”
Da paven døde så vi tydelig også at de store makthaverne i verden egentlig støtter hverandre. Som en stor familie er verdens ledende religiøse og politiske ledere. Det kan se ut som de har begynt å skjønne at de har felles business det er viktig og nødvendig og ta vare på. Derfor reiste de alle til Roma for å være med i begravelsen til en av tidenes største paver?
Han var imot prevensjon. Han var imot abort. Han var imot homofili. Han var imot kvinnelige prester. Han var utydelig når det skulle reageres mot alt seksuelt misbruk begått av katolske prester i USA. De strømningene i den katolske kirken som stilte spørsmålstegn ved sølibatet ble bekjempet. De radikale elementene i den sør-amerikanske kirken som vil slåss mot fattigdom, undertrykkelse og maktmisbruk ble aktivt bekjempet og skamgjort. Null toleranse for slikt. La oss holde oss til det hellige ord og den hellige skrift. Det ble satset mye på å verve fattige i Afrika og Asia til kirken. De skjønner mye lettere at Jesus er en frelser enn alle syndefulle i Europa. Afrika trenger en frelser. Klart det skal satses der kirken vokser raskest, der det kan verves sjeler. Religion er også om tall, ikke antall raketter, men sjeler.
Slik kan forskjellen mellom religion og politikk defineres.
Den avdøde paven mente selvfølgelig vel, hans intensjoner var de beste. Hans rolle i kommunismens fall er sannsynligvis grovt overdrevet. Han var modig da han klart sa fra at han var i mot krigen i Irak. Men han var en dypt konservativ mann. Som det brukte han ikke den makt den katolske kirken egentlig har til å forandre fattigdom og nød i verden. Han mente vel, men var fanget i et konservativt og dogmatisk religiøst syn som er med på å konservere en verden hvor 70% lever i fattigdom og nød.
Når dogmer i en bok som er flere tusen år gammel hindrer mulighetene som finnes til å gjøre noe med denne akutte situasjonen i dag er det absurd å kalle ham en stor pave. Virkeligheten og imaget som er blitt skapt står langt fra hverandre.
Men imaget reiste hele kameratgjengen til Roma for å støtte opp om. Der har de noe til felles, i behovet for å få lov til å skape sitt eget ønskede image. Vi kan nesten kalle det vennetjenester. CNN var også der. De hadde leid de beste leilighetene rundt Petersplassen flere år i forveien for å forberede hans død og ha den beste kameravinklingen. Skjønner du ikke hva gode nyheter er? Selvfølgelig krever det forberedelse.
CNN kjørte nyheten om pavens død fra alle mulige tenkelige og utenkelig vinklinger om og om igjen, dag og natt. De skviset hver eneste mulig dråpe ut den nyheten.
Poltikere og prester, Osho har sagt om og om igjen at de er i samme familie. Vi så det i Roma. Image building. Egentlig handler alt om det. Har du ennå ikke skjønt det, så slå på CNN. Det du trenger får du der, 24 timer i døgnet. Be part of the news, be part of the world, be where it all happens, CNN.
Til slutt en liten påminnelse det kan være verd å ha med seg, vi velger våre ledere. Maktmisbruk skjer ikke bare på toppene. Det er del av vår alles hverdag. Hverdagens maktmisbruk er de små dråpene som skaper det vi til slutt kaller maktstrukturer i samfunnet. Så det nytter lite å forandre der ute. Revolusjoner har aldri ført fram. Revolusjonen er nødt til å skje inne i hver enkelt av oss. Vi får det vi fortjener når vi skrur på CNN og ser hva makt uten bevissthet gjør med oss på det kollektive planet. Vi bidrar alle og har alle et ansvar.
J. Sunder Halvorsen
---
Osho har sagt:
Makt er farlig uten meditasjon. Alle former for makt vil føre til destruktivitet om den ikke er forbundet med meditasjon.
Lord Acton`s berømte uttalelse stemmer, at makt gjør korrupt og at absolutt makt gjør totalt korrupt, fordi makt er energi. For hva skal man gjøre med makt om en ikke forstår hvordan den skal brukes riktig, om en mangler perspektivet til å se klart hvilken retning som skal velges, hva som trenger å gjøres, hva som ikke må gjøres? Da gir makt en form for rus. Den som er ubevisst blir bare mer ubevisst, den som er gal blir bare mer gal.
For eksempel så ville Adolf Hitler vært gal selv uten makt, men verden ville ikke ha lidd så mye. I det øyeblikket han fikk makt så var det som skjedde uunngåelig. En som er gal og har makt vil bli en ulykke. Og vi er alle fylt med makt, det er bra at vi ikke er klar over det, det er bra det kun er et potensial.
Forskning i psykiatrien har konkludert med noe som er viktig: Mange som er blitt gale er det fordi at de har så mye makt i seg at den er ute av kontroll. De kan ikke mestre den. Det er i grunnen ikke noe galt med dem, de er ikke onde, men makten deres er som et sverd, et skarptslipt sverd i hendene på et barn. Hva skal barnet gjøre med sverdet? Enten vil det skade seg selv eller andre; så makt blir enten suicidal eller morderisk. Dette er de to mulighetene uten meditasjon. Men når meditasjon blir fundamentet da er makt kreativ, da bringer den poesi og stor musikk og stor dans inn i livet ditt. Ikke bare i ditt liv, den begynner å flomme over, den begynner å nå andre.
Når poesien blir født i deg, må du dele den. Når blomstene åpner, vil sødmen bli frigjort.
Menneskeheten lider av for mye makt. Teknologi, vitenskap – de har gitt mennesket enorm makt, og mennesket er fylt med galskap. Mennesket er ikke meditativt, det har ingen stillhet, ingen fred i seg. Det vet ingenting om bevissthet; derfor står vi på kanten. Hvert øyeblikk kan verden bli styrtet inn i en suicidal handling, globalt selvmord er mulig.
Før var ikke krig så farlig. De var lokale. Nå vil det bli total krig. Den vil ikke bare fortære menneskene: Alle dyr, alt liv på jorden kan bli borte i løpet av timer eller til og med minutter.
For første gang er menneskeheten i et enormt behov for meditasjon, for å balansere det teknologien her gitt oss. Aldri før har verden så mye trengt sannyasins. De skal balansere soldatene. Uten at vi kan holde soldater og sannyasins balansert, teknokrater og folk som mediterer balansert, så er det ingen framtid, det er ikke noe håp.
Osho, The Old Pond – Plop
Når makt er varsom har den en skjønnhet; da er den kjærlighetens makt. Med andre er den ikke lenger makt, den er vennlighet. Det er i den konteksten at Jesu utsagn kan bli forstått: Velsignet er de svake, for Guds rike er deres.
Osho, Going all the Way
Skriv ut denne teksten