• forside
• gullkorn
• haiku
• aktuelt
• mnd svar
• bibliotek
• om nettstedet
• forum

Aktuelt

Dalmatinere og flyktninger

I forrige uke sa Märtha og Ari farvel til venner i Norge med en moteoppvisning før de skal trille barnevogn på 5th Avenue. Klesdrakten var inspirert av hunderasen dalmatiner. Morten Harket uttalte seg kritisk i media dagen etter om klærne. En eller annen Baron, som er Ari`s venn, ble sint og fornærmet. Selvfølgelig ble kunstneren sår. Sissel Bennecke Osvold sendte ut noen velformulerte og elegante meninger i Dagbladet et par dager senere. Adelen er på vei tilbake sier hun, ledet av kongehusets barn. Farvelfesten er den perfekte skapelse for å sende ut noen hundre tonn forakt. Nå er det aldri godt å vite hvor mye media skaper og hva sannheten er om festen. Det spiller liten rolle. Som fenomen er den interessant.

Slike tilstelninger avspeiler en overflod som på sett og vis tilhører noe vi kan kalle et adelskap, i hvert fall i økonomisk forstand. Det vitner om en materialisme som er gått amok. Noen dager senere var det stor debatt om norsk flyktningepolitikk. Hagen var der, Erna Solberg, Thommesen fra Venstre, en kommunepolitiker fra Trondheim og mange andre. Debatten kom selvsagt i kjølvannet av det dramatisk overfallet på pilotene på flyet fra Narvik til Bodø. Hagen vil sette flyktningene i leirer i Nord-Afrika. Thommesen vil ta inn alle for vi trenger arbeidere til å gjøre alle jobbene nordmenn ikke ønsker. Erna Solberg vil ha dem bort fra et land som har en gjennomtenkt og human flyktningepolitikk og tilbake til alle land som nå er blitt trygge og demokratiske. Trondhein kommune går mot departementet og nekter å tvinge flyktninger ut på gata og til å sulte. Det er mange virkeligheter representert i debatten som gjør den forvirrende.

Dalmatinerklubben og flyktninger, som sulter på gata, hører sammen. Norge er et møte mellom den ytterste nød, smerte og fortvilelse i verden, menneskelig fornedrelse, og den helt meningløse materialismen. Hva er det dalmatinerklubben kommuniserer? De to fenomenene kan aldri bo under samme tak uproblematisk. Det er en kollisjon hvor det er umulig å bygge en bro om vi ikke tar ansvar på en helt annen måte enn vi gjør i dag for at verden lar milliarder sulte og de andre dø av fedme.

På en måte er det godt at globaliseringen bringer oss nøden rett inn på livet. Vi er nødt til å ta ansvar for at det oppstår voldshandlinger. Å skylde på mental sykdom og udugelig psykiatri er en fraskrivelse av ansvar. Det er selvfølgelig dypt tragisk at uskyldige mennesker skal bli rammet av myndighetenes udugelighet. Flyktingepolitikken er og blir komplisert, men det forhindrer oss ikke i å behandle flyktningene humant. Problemet vil ikke bli løst før den rike verden gjør en alvorlig selvransakelse. Selv det er ikke nok. Organisert religion er like mye skyld i verdens nød og elendighet som skjev fordeling.

Osho har sagt det om og om igjen. Bare en høyning av bevisstheten hos mange nok mennesker kan forandre verden. Den veien har aldri vært prøvd. Herbert Tingsten sa for snart 50 år siden at ideologiene er døde. I dag lukter de mer vondt enn noen gang. Det er råtnende lik vi har med oss i bagasjen. Vil ha en levelig verden for menneskeheten må vi kvitte oss med dem og se at de står i veien. Det samme gjelder organiserte religioner. De er like farlige og klar for skrothaugen som ideologiene. Vi trenger noe nytt, nye veier. Hvor lenge skal vi gå i ring?

J. Sunder Halvorsen

---

Osho har sagt:

Materien er utsiden av ånd, ånd er innsiden av materie. De er ikke atskilte. Innsiden og utsiden kan ikke være atskilte, de er uatskillelige, de er hører nødvendigvis sammen. Derfor vil den riktige visjonen, en hel visjon av livet, være en syntese, en synkronisitet mellom materie og bevissthet. Materialisme har sin iboende skjønnhet, sin egen betydning, på samme måte som åndelighet har sin iboende skjønnhet. Lag ikke ”ismer” ut av dem. Livet er en helhet – det er åndelig og materielt. Sannheten er at å bruke ordet ”og” mellom åndelig og materielt er feil; men språk kommer fra fortiden. Det er bedre å gjøre et ord ut av de to: Åndmaterie.

Og de eksisterer sammen i en perfekt harmoni. I dere eksisterer de sammen – din kropp, ditt sinn, din sjel, de eksisterer alle i en dypere helhet, samstemthet. Det finnes en subtil rytme. De er alle del av en dans. Kroppen er ikke i mot sjelen – den er sjelens tempel.

Vesten har tillatt halvdelen: Den materialistiske tilnærmingen til livet. Det har skapt storartet vitenskap og teknologi…Vesten har bevist at materien finnes, den er en realitet; og det må bli forstått, ellers overlever vi ikke..

Østen har gjort den andre halvdelen. De har bevist, visst har de bevist at sjelen er en realitet, fordi tusener av mystikere har levd i slik stillhet, deres ro, fred, lykksalighet. Deres lykksalighet, deres dype ro, deres evne til å være upåvirket i forskjellig situasjoner – i livet, i døden, i suksess, i fiasko, hvor de forblir i absolutt ro, upåvirket – det viser at det definitivt finnes et senter i deg på innsiden, din innside. Og blir det utforsket kan dere oppnå noe som er hinsides, dere kan få kontakt med noe større, noe mer. Dere kan forbli rolige og stille i fiasko, til og med inn i døden. Det er nok bevis på at sjelen finnes, den er ikke et fantasifoster som materialistene sier.

Men den andre siden mangler, og Østen er forblitt, fattig, sultende…Vesten har nok teknologi, nok vitenskap, nok velstand, men noe i det indre mangler…

Et nytt menneske behøves på denne kloden, et nytt menneske som aksepterer begge sider, som er vitenskapelig og en mystiker, som fullt ut aksepterer materien og fullt ut aksepterer ånden. Bare da vil vi bli i stand til å skape en menneskehet som er rik på begge sider av virkeligheten.

Osho: The Wild Geese and the Water