Aktuelt
Underholdning og passivitet
Vi lever i en tid med sterke motsetninger. Det er absolutt ingen nyhet. Kløften mellom fattig og rik har alltid vært stor og ser bare ut til å vokse. Det er sterk kost at vi må telle i billioner de som hver dag ikke får nok mat eller ikke har rent drikkevann.
Hverdagen er full av mennesker som utnyttes og misbrukes. For mange preges livet i stor grad av overlevelse, om å klore seg fast. Ingen kan komme og påstå at kjærlighet er ferskvare i overflod på det berømte markedet.
Markedet tilbyr denne varen mer og mer: Underholdning og passivitet! Den er blitt et av de beste forretningskonseptene. Tilby underholdning, noe folk kan se på og identifisere seg med. La deg underholde! La livet bli et eventyr fremført av superstjerner som kan beundres og skrives om i spaltekilometer. Hva liker de? Hva de har på seg? Hvem er den siste kjæresten? Hvem forlot hvem? Hvem skal ha barn med hvem? Spennende og pirrende nyheter.
Underholdning må ikke nødvendigvis utløse passivitet og sløvhet. Den kan også trenge inn under huden og berøre oss. Da oppstår en mulighet til ekspansjon, for begge parter. Da er underholdning mer enn underholdning. Chaplin er et godt eksempel på det.
Underholdningens kvalitetsstempel er når den fungerer som et speil og viser oss hvem vi er. Da krever den også noe av tilskuerne, de må involvere seg, ta i mot budskapet, la det berøre. Det betyr ikke at det må være preget av alvor. For nettopp humoren kan virke frigjørende, åpne nye dører og få oss til å se tilværelsen fra en annen vinkel. Men dessverre er mye av den kommersielle underholdningen i dag billig og spekulativ, en del av pengemaskinen.
Nye TV-serier dukker hele tiden opp og viser helt alminnelige mennesker som lirer ut av seg intetsigende pjatt krydret med seksuelle undertoner og litt pumpegymnastikk under dynen. Store oppslag neste dag i 70% av alle aviser. Journalistisk kreativitet? Uken etter får vi høre at to av dem er blitt kjærester og planlegger å gifte seg. Det inviteres til TV programmer for å fortelle hele verden om den store nyhet. Kjempeinteressant. Skikkelige godbiter i en grå hverdag.
Snart kan vi dele verden inn i de som bare må bli sett og de som ser, passivt og sløvt. Merkelig? Både ja og nei. Merkelig fordi tilværelsen som evig tilskuer må bli tom og meningløs. Hva med ditt liv? Skal du la andre leve det for deg?
Ikke merkelig fordi tendensen til passivitet og sløvhet er kjent for oss alle. Det er en side i oss. I blant trenger vi å være ”sofadyr”. Bare sløve. Det kan være deilig å lande foran ”skjermen” og bare la seg underholde. Kople ut alt, inkludert seg selv. Ingenting galt med det. Vi trenger å koble helt ut av og til.
Det virker vanskelig å finne en god balanse mellom å gjøre og slappe av. For avslapning er ikke synonymt med passivitet. Passivitet preges av manglende tilstedeværelse, vi overlater våre liv til andre, lar være å ta ansvar, vegeterer.
Avslapning er tilstedeværelse, våken og i kontakt med seg og andre.
Noen har kalt vår tid en narsissistisk kulturepoke. Jeg oppfatter ikke mennesket mer narsissistisk i dag enn før. Det er mer om kjærlighetløse liv, mangel på varme, godhet og respekt for seg selv. En flukt fra egen tomhet. Et liv på utsiden, preget av substitutter, frykt og manglende tro på seg selv.
Hjertet får ikke den næring det trenger. Det sulter. For hvem av oss har lært hva vi skal gjøre med det barnet inne i oss vi har gjemt bort i en mørk krok? Det barnet som er fylt med frykt og ikke stoler på seg selv. Hvor skal det gjøre av seg. Spille ”som om alt er ok spillet”? Da er det lett å gå inn i transe på sofaen med potetgullet i den ene hånden og kanalskyteren i den andre og verken orke eller våge å komme ut av skallet.
Oppmerksomhet som markedsvare er en bedre forklaringsmodell på den epidemiske spredningen av koplingen mellom underholdning og passivitet enn narsissisme. Oppmerksomhet har alltid tjent som et substitutt for kjærlighet. Når vi som barn ikke får ekte vare tar vi til takke med substituttet, oppmerksomhet. Negativ oppmerksomhet er bedre enn ingen. Bedre å bli slått enn neglisjert. Bedre å være en drittsekk enn ingenting. Vi driver oss selv til selvutslettelse for å være flinke, utmerke oss. Jo mindre vi får av ekte saker fra omgivelsene, desto større behov har vi for oppmerksomhet, desto mer desperate blir vi.
Alle mennesker prøver å leve opp til sine idealer. Det er i stor grad vår drivkraft i hverdagen. Kampen om oppmerksomhet har vært der til alle tider. Den finnes i alle familier, i alle miljøer. Noen lykkes, andre ikke. Misunnelse, beundring, savn og lengsel har gode vekstvilkår.
Utviklingen av massemedia og nedbrytingen av gamle autoritære strukturer har fått oppmerksomhet som markedsvare til å vokse som en kreftsvulst. Når oppmerksomheten i stor grad blir rundt hva folk presterer blir samfunnsklimaet dradd mer og mer mot overflaten på bekostning av hva folk er. Dagens massemedia bruker denne form for oppmerksomhet til å tjene penger. Oppmerksomhet av den overfladiske sorten sammenkoples med markedet. Når så oppmerksomhet, media og økonomi rotter seg i hop får det hele et moment som gjør at det løper løpsk. Vårt sosiale miljø er blitt en arena for de som tørster mest etter å bli sett. De behøver ikke ha noe budskap, det kan være uten noe innhold. Det er nok at vedkommende må bli sett.
Dagens situasjon er mye et resultat av forandringer i hvordan massemedia fungerer. Vi kan selvfølgelig ikke skylde på massemedia. Det ville ikke vært mulig uten at noe i mennesket gir en slik utvikling grobunn. Det er vårt behov etter å bli sett. Men oppmerksomhet kan aldri erstatte kjærlighet. Det er umulig å få nok oppmerksomhet. Som å fylle et uendelig tomrom. Derfor øker bare tempoet. Det blir mer og mer. Tørsten kan aldri slukkes.
Kanskje eventyret begynner en dag for deg også? Du kan i hvert fall håpe. Millioner av unge satser på at de en dag skal bli oppdaget. TV programjegerne jakter på nye objekter. Legene står i kø klare med kniven og silikonet. De venter på deg.
Markedet er vid åpent, det gir deg hva du trenger, akkurat nå. Alt dette for at du skal kunne bli dine drømmers bilde av deg. Det satses friskt. Vil du virkelig være med?
J. Sunder Halvorsen
---
Osho sier dette:
Folk er blitt helt passive. Dere lytter til musikk, dere leser en bok, dere ser på en film – dere deltar aldri i noe, bare betrakter, er tilskuere. Hele menneskeheten er blitt redusert til å være tilskuere.
Det er som om andre elsker og du bare ser på – og det er det som skjer. Hele menneskeheten er blitt tittere. Andre gjør det, og du bare ser på. Selvfølgelig er du på utsiden av det, så det er ingen involvering, ingen forpliktelse, ingen fare. Hvordan kan du forstå kjærlighet ved å se på andre elske?
Min opplevelse er at folk er blitt tilskuere i så stor grad at de er tilskuere også når de selv elsker. Folk har begynt å elske med lyset på – alle lys på, omgitt av speil, så du kan se deg selv elske. Det er mennesker som har satt opp kameraer i sine soverom så det automatisk kan bli tatt bilder. På den måten kan de siden se seg selv elske.
Når du er deltaker, så settes noe irrasjonelt i gang. Elsk og bare bli som ville dyr. Hvis du lytter til musikk, dans – når musikken er blitt dans, blir fornuften lagt til side. Og fornuften kan bare være tilskuer, den er aldri en deltaker. Den er alltid på den trygge siden, ser på fra et sted hvor det ikke finnes noen fare.
Finn noe hver dag du kan gjøre uten å tenke. Grav et hull i jorden. Det holder. Svett i solsteken, og grav – vær den som graver. Faktisk, ikke vær den som graver, men bli gravingen. Slipp deg selv helt løs i det. Bli en deltaker, og plutselig vil en helt ny energi dukke opp i deg.
Osho
Skriv ut denne teksten