Aktuelt
Hva skal vi spise?
I et oppslag i Aftenposten 1. august kan vi lese at statsminister Kjell Bondevik følger Fedons diett. Han har redusert sitt inntak av karbohydrater fra poteter og pasta. Professor i ernæringsfysiologi Kåre Norum gir ham refs for dette. Bondevik er i følge professoren en mann som ikke følger vitenskapelige råd fra sitt eget departement. Han får klar kritikk fra Norum for å basere sitt matinntak på tro og ikke vitenskapelige fakta. Fedons diett er ikke vitenskapelig fundert i følge professor Norum.
Jeg føler ikke noe behov for å delta i denne debatten. Den blusser med jevne mellomrom opp i Norge med litt ulike aktører på scenen. Temperaturen i debatten kan stige høyt på gradestokken, beskyldningene kan hagle intenst fra den ene leiren mot den andre.
Sett fra utsiden er diskusjonen underlig. Vitenskapelige sannheter? Hvor sanne er de? Merkelig hvor ofte den vitenskapelige sannheten forandrer seg? Et år er egg gift, neste år kan man spise så mye man vil. Kolesterol var i årevis selve inkarnasjonen på fiende nr. 1 mot et sunt legeme. Det ble manet til kamp mot det som om det var ondskapen selv. Krigen mot kolesterol var kampen mot hjerte-kar sykdommer. Plutselig er det ikke noe å bry seg så mye om. Faren gjelder egentlig bare familier med fettstoffskifte forstyrrelser. Fra sterke advarsler om å spise fett går det over til å være viktigere enn man til nå har trodd.
Periodiske svingninger i hva som representerer sannheten når det kommer til ernæring gjør det vanskelig å stole på forskerne. For det kan umulig være sannheten som svinger, det må ha noe å gjøre med forskerne og deres metodikk?
Påstanden om at forskning er objektiv holder ikke mål. Fremfor alt har den amerikanske psykologiprofessoren Lester Luborsky vist dette i sitt konsept ”The Dodo Bird Verdicts is alive and well – mostly”. I sin forskning har han vist hvordan forskernes subjektive oppfatninger bestemmer deres forskningsdesign som i sin tur påvirker data.
Dette er bl.a. grunnen til at i psykoterapiforskningen kan alle vise at nettopp deres metode gir de beste resultater. Selvfølgelig gjelder det samme ernæringsforskning. Hva forskeren tror påvirker hans eller hennes forskning. For selv om vi mennesker kaller oss forskere og pr. definisjon skal være objektive så er dette ikke annet enn et ideal. Mennesker er nå ikke en gang idealer, de er mennesker. Og homo sapiens karakteriseres kanskje sterkest av at det tror. Enda verre blir det om de tror at de ikke tror.
Forskning driver ikke tro bort. Tro er sementert fast i vår personlighet. Ikke før vi adresserer fundamentet for vår personlighet har vi muligheten til å luke bort tro. Bare en forsker som først våger å innrømme sin tro har muligheten til se hvordan denne sniker seg inn i forskningen. Tro er et mye dypere fenomen enn myten om forskningens objektivitet. Derfor alle disse verbale saltomortalene rundt hva som er riktig diett. Den skifter blant forskere som motene gjør. En periode har de fokus på ditt og en neste på datt, men vokt deg for dem når de påberoper seg å representere sannheten. Sannsynligvis er troen sterk.
Det samme gjelder slankemetodene. Der er det nesten vanskelig å henge med i svingene. Det kan neppe herske noen tvil om at pengebingen styrer i denne bransjen.
Et alvorlig problem med dagens forskning er at den mer og mer styres av ytre oppdragsgivere. Disse har økonomiske interesser i den forskning som bestilles. På samme måte som Fedon har økonomiske interesser i sine oppfatninger om hva som er riktig ernæring. Økonomi blir en trussel mot sannhetsgehalten i dagens forskning.
Ernæringsforskning er i sin metodikk for ensidig materialistisk. Selvfølgelig er proteiner, karbohydrater, fett, vitaminer og mineraler grunnfjellet i denne forskningen. Men ernæring er mer enn bare mat. Våre tarmer påvirkes av våre følelser og spenningstilstanden i kroppen. Hvordan vi forholder oss til mat har større betydning enn forskerne klarer å fange inn. Nyter man maten eller ikke kan være den faktoren som avgjør om et menneskes diett er skadelig eller gjør kroppen godt.
Skal vi nyttiggjøre oss mat er det viktig at vi har kontakt med kroppen. Har vi et følelsesmessig konfliktfylt forhold til kroppen kan vi sannsynligvis spise såkalt sunt, men likevel hindre at kroppen får det den trenger. Har vi et vanskelig forhold til våre normale behov som nærhet, omsorg, ømhet og sex kan mat lett bli et substitutt for noe annet. Spiser vi med hodet og omgjør mat til et statusobjekt er det mye mulig at kroppen ikke får det den trenger fra maten vi spiser. Faktisk kan all denne fokuseringen på sunt eller ikke sunt være en helsefare. Det skaper frykt i folk. Det virker som det hersker et mathysteri i dag som i seg selv kan være usunt for organismen.
Forskning fra Abel-Smith og medarbeidere fra 1995 viser at 50% av prematur død i Europa skyldes ernæring. En ”middelhavsdiett” ville redusere både forekomsten av hjerte-kar sykdom og kreft betydelig. Frukt og grønnsaker har en helsebringende effekt og beskytter hjertet og forebygger kreftsykdommer Det er også klokt å holde inntaket av ”rødt” kjøtt på et lavt nivå og spise mer fisk. Bruker man sunt vett og gir seg mulighet til å nyte maten i omgivelser som gjør oss godt er sjansene store for at maten gjør kroppen godt. I tillegg er det klart at fysisk aktivitet er viktig for helsen.
Poteter eller ikke poteter? Fedonbrød eller tradisjonsrikt kneippbrød? Disse spørsmålene er egentlig en avsporing i et større perspektiv. Det er den voksende fedmebølgen i vårt eget land det er grunn til å bekymre seg om. Pluss slankehysteriet og epidemien i forstyrrede kroppsbilder som enten får oss til å spise for mye eller for lite.
G. Cannon sier i en publikasjon fra Consumers Association fra 1998 at forskere er enige om forbindelsen mellom ernæring og sykdom så lenge disse er uavhengige av matindustrien. Så en trussel mot hva som skal oppfattes som den mest helsebringende diett er den sterke forbindelsen mellom matindustrien og forskning. Matindustrien utgjør 30% av bruttonasjonalbudsjettet i de fleste land.
Globaliseringen av handel er en trussel mot sikker mat. Infeksjonssykdommer fra mat blir et stadig større problem. Den største utfordringen i dag er å finne en klok balanse mellom nasjonal og lokal matproduksjon og de arbeidsplassene som finnes der og samtidig ha fri handel. Faren er stor for at profittinteressen hos internasjonale selskaper er større enn forpliktelsen til å levere helsebringende mat til stadig flere mennesker. 1 billion mennesker sulter hver dag.
Så langt er det ikke oppløftende hva politikerne klarer å få til. Vi vet nok både om ernæring og muligheten til å distribuere nok mat til alle mennesker på denne kloden. Maktinteresser og profitt er krefter som foreløpig med åpne øyne ser at verden er delt i overspising eller sult.
Bare en økt bevissthet i hvert menneske vil kunne gjøre noe med denne situasjonen. Kunnskapen mangler ikke. Det er bare en myte. Politikere og vitenskapsmenn trenger å lære meditasjon, rette bevisstheten mot seg selv, følge Sokrates råd som er like aktuelt i dag som for mer enn to tusen år siden: Bli kjent med deg selv. Til nå har ingen kultur fulgt Sokrates råd. De har henrettet dem brutalt, forgiftet Sokrates og naglet Jesus til korset. Mange andre kunne nevnes i samme åndedrag. Å reise sannhetens fane om menneskets natur er farlig. Slik har det alltid vært.
J. Sunder Halvorsen
---
Osho sier dette om mat:
Det er to typer mat. En er den du liker, som du foretrekker, som du fantaserer om. Ingenting er galt med det, men du må lære et lite triks om den. Det finnes mat som tiltrekker deg voldsomt. Tiltrekningen er ikke fordi den maten er tilgjengelig. Når du besøker et hotell, går inn i en restaurant, ser du visse typer mat – lukten som kommer innenfra, fargen og aromaen på maten. Du tenkte ikke på den maten på forhånd, men plutselig er du interessert i den. Men dette er ikke til noen hjelp for deg. Dette er ikke hva du egentlig har behov for. Du kan spise den – men den vil ikke tilfredstille deg. Du vil spise og spise, men det gir deg lite; den vil ikke gi deg noen tilfredsstillelse. Og tilfredsstillelse er det viktigste. Det er mangel på tilfredsstillelse som skaper besettelse.
Gjør det til en vane å meditere hver dag før du spiser. Lukk øynene og kjenn etter hva kroppen trenger – samme hva det er! Du har ikke sett maten – ingen mat er tilgjengelig; du er helt enkelt i kontakt med din egen væren, hva kroppen trenger, hva du liker, hva du lengter etter.
Dr. Leonard Parson kaller dette ”hummende mat” – mat som hummer til deg. Spis så mye du vil av den, men hold deg til den. Den andre maten kaller han ” magnetisk mat”; når den er tilgjengelig blir du interessert i den. Da er det noe som skjer i sinnet og den er ikke ditt egentlige behov. Når du lytter til den hummende maten, kan du spise så mye du vil og du vil aldri ta skade, for den vil tilfredstille deg. Kroppen ønsker helt enkelt det den trenger; den har aldri behov for noe annet. Det vil skape tilfredsstillelse. Når du er tilfredstilt vil du aldri spise mer. Problemer oppstår bare når du spiser magnetisk mat: Du ser at den er tilgjengelige og du blir interessert i den og spiser. Den kan ikke tilfredstille deg, for kroppen har ikke noe behov for den. Når den ikke tilfredstiller deg, mangler følelsen av tilfredshet. Når du føler deg utilfredsstilt spiser du mer. Men uavhengig av hvor mye du spiser, så vil den ikke tilfredstille deg, for behovet etter den mangler.
Den første typen behov må tilfredstrilles, da vil det andre forsvinne. Det folk gjør er aldri å lytte til det første behovet, da blir det andre et problem. Lytter du til den hummende maten vil den magnetiske maten forsvinne. Det andre behovet blir et problem bare fordi du har glemt å lytte til ditt indre behov. Folk er blitt lært opp til å ikke lytte til det. De har lært, ”Spis dette – spis ikke dette” – fastsatte regler. Kroppen kjenner ingen fastsatte regler.
Det er blitt oppdaget at om små barn blir overlatt til seg selv, så vil de bare spise det kroppen trenger. Dette forbauset de som undersøkte det. Det finnes mange psykologiske undersøkelser som bekrefter dette, noe som er forbausende. Hvis et barn lider av en sykdom, og om epler er bra for den sykdommen, så vil barnet velge eplet. All mulig annen mat er tilgjengelig, men barnet vil velge eplet.
Det gjør også dyrene; mennesket har bare glemt det språket. Slipper du inn en ku og lar den være alene i hagen har den hele hagen for seg selv – alt som er grønt er tilgjengelig; men den vil ikke bry seg om det. Den vil gå til gresset som hummer mot den, og den vil velge bare et spesielt gress som den trenger. Du kan ikke lure en ku, men du kan lure mennesket.
Så begynn først med å lære hva som er naturlig, noe du litt etter litt vil få kontakt med, ok? For vi har bare glemt det; det finnes i kroppen. Når du skal spise frokost, lukk øynene og finn ut hva du ønsker; hva som egentlig er dine behov. Tenk ikke på hva som finnes tilgjengelig; tenk helt enkelt på hva du har lyst på, gå så og finn det og spis det. Spis så mye du har lyst på. Gjør det i noen dager. Litt etter litt vil du oppleve at ingen mat lenger virker magnetisk på deg.
Det andre å huske på er: Når du spiser, tygg maten ordentlig. Svelg ikke fort ned, for det er i munnen du nyter maten, så hvorfor ikke tygge den mer? Tar du ti biter av noe så nyt en om gangen, tygg den ti ganger mer. Det vil være det samme som å ta ti biter hvis nytelsen er i smaken.
Så tygg alltid mer når du spiser, for nytelsen er foran i svelget. Lenger bak er det ingen smak – det finnes ingen – så hvorfor ha det travelt? Bare tygg mer, smak mer. For å gjøre smaken mer intens, gjør alt som er mulig. Når du spiser, lukt først på maten, halve smaken består av lukt.
Det er blitt gjort mange eksperimenter. Hvis nesen din er helt lukket og du spiser, er det ingen smak. Da forstår du at smaken var mer lukt enn smak. Hvis du lukker øynene kan du heller ikke smake like mye, fordi fargen, hvordan maten virker på synet er borte. De har gjort flotte eksperimenter: øynene igjen, nesen lukket, og så gir de deg mat; da kan du ikke en gang kjenne hva det er. De gir deg en løk og du er ikke i stand til å kjenne at det er en løk fordi så mye er avhengig av lukt. Derfor kan du ikke maten når du er forkjølet, fordi luktesansen mangler. Når folk lider av forkjølelse begynner de å spise krydret mat fordi det gir dem litt smak.
Så lukt på maten, se på maten. Ikke ha det travelt…gi deg tid. Gjør mat til en meditasjon. Selv om folk tror du er blitt gal, ikke bry deg om det. Se på den fra alle sider. Ta på den med lukkede øyne, berør den med kinnet. Kjenn på den på alle måter, lukt den om og om igjen. Ta så et lite tygg og smak på den, nyt den; la det være som en meditasjon. Bare litt mat vil være nok og den vil tilfredstille deg.
Osho: Shadow of the Whip
Skriv ut denne teksten