Aktuelt
Seksualitet og fantasier
I Dagbladet 5. juni er det en to siders reportasje om en bok med tittelen ”Norske seksuelle fantasier – 84 kvinner og menn forteller”. En psykolog fra Tromsø har fått utgitt en undersøkelse hun har gjort. Studiet skal i følge Dagbladet vise at kvinnene ikke lenger sitter fast i offerrollen i sin seksualitet, at de våger mer. De seksuelle fantasiene kvinnene har viser dette. De er blitt mer dristige. I følge Cupido, som også uttaler seg i reportasjen, har menn større problemer med å kvitte seg med pornobildet av seksualitet enn kvinner har.
Ingenting er tristere enn seksualitet som er blitt undertrykt og kommer fram i perverterte former. Historien er gammel, men vi sliter med det fremdeles. Menn tråkker på kvinner for å slippe å ha kontakt med seg selv, for å gi uttrykk for alt hatet og volden. Og kvinner er fremdeles i patriarkatets vold.
Alle voldtektene som slås opp i media daglig, barnepornoskandalene som ryster oss jevnlig og det uhyggelige antallet seksuelt misbrukte kvinner fra det tidligere jernteppet taler sitt tydelige språk. Uten vårt bidrag i det vestlige Europa hadde ikke dette vært mulig. Vi har de økonomiske ressursene som gjør det mulig. Derfor er det positivt at undertrykkingen av seksualiteten, spesielt kvinners, letter i vårt samfunn. Det er bare til å glede seg over, et viktig skritt.
Vi er seksuelle vesener, det er et av de få instinkter vi har bevart. Det er en sterk kraft i oss. Undertrykkingen av seksualiteten skyldes ikke bare moral. Den er et problem for oss mennesker på et enda dypere plan. Den minner oss om at vi er avhengige. Gir vi oss hen til vår seksualitet blir vi påminnet om at vi trenger den andre. Mange slåss mot den erkjennelsen. Åpner vi helt opp for den møter vi vår dødsangst, at vi er forgjengelige. Derfor beskytter vi oss også mot den. Så seksualitet tar tak i oss eksistensielt. Den er en av livets store utfordringer.
Når viktoriansk undertrykkelse letter er det naturlig at seksuelle fantasier blomstrer. Pendelen må slå over og fylle sinnet med forbudte forestillinger om seksualitet. Men har de noen verdi i seg selv? I puberteten har de nok en funksjon. Alt som presser seg på og all usikkerheten samtidig gjør fantasiene til en form for sikkerhetsventil. Den mer voksne har også naturlig seksuelle fantasier. Men er det noen grunn til å gi dem så mye oppmerksomhet? To sider i Dagbladet?
Seksuelle fantasier sier egentlig lite om folks seksualitet annet enn at de er opptatt av det, at sinnet er fylt med seksuelle forestillinger. Fantasiene sier ingenting om hvordan folk fungerer seksuelt. Ikke et fnugg om kontakten med kroppen. Heller ikke noe om evnen til å være sårbar åpen, sensitiv og vise den andre respekt. Ingenting om intimitet. Du kan være full av kvinneforakt og ha hodet fullt av fantasier. Du kan også hate menn intenst og ha livlige fantasier om mangt og meget. Fantasier sier bare at det er mental kontakt med seksualiteten.
Det er en stor misforståelse at lyst er i hodet. Den er i kroppen, i saftene som sirkulerer i kroppen. Seksualitet er lystfull bevegelse, av liv, slippe kontrollen, la kreftene styre. Men det krever kontakt med kroppen, et ja til den.
I månedens foredrag sier Osho at seksualitet er den laveste form for kjærlighet. Det betyr ikke at det er noe galt med den. Tvert i mot. Klarer vi ikke å akseptere den blir det også umulig å utvikle kjærligheten videre. For seksualitet er ikke et mål i seg selv. Den er et skritt på kjærlighetens vei. Blir det første skrittet feil, blir alt feil. Blir vi værende der vil både seksualiteten og kjærlighetens muligheter dø. Seksualitet uten kjærlighet blir snart tomhet og meningsløshet. Snart er vi i det eksistensielle mørket. Da er pornografien nær. Pluss mange andre substitutter.
Derfor er faren ved den type undersøkelser som Dagbladet refererer at de bidrar til å lage stereotypier og vrangforestillinger om seksualitetens vesen. Vi må ikke la oss fange i pirrende fantasier og tro at det er vår seksualitet. Seksualiteten kan berike oss på en helt annen måte enn det bildet vi ofte møter av den i media og i denne typen forskning på seksualitet. Vår kultur trenger sårt å få seksualiteten ned i kroppen og våge å la hjertet åpne seg.
Osho hamret dette inn i tretti år. Som en tantrisk mester ga han mennesket en visjon om seksualitetens muligheter om vi lar seksualitet og meditasjon møtes; tantra.
David Deida har i sine bøker om seksualitet poetisk beskrevet møtet mellom mann og kvinne der de utfordres til å bevare tiltrekningen, energien mellom seg, og holde hjertet åpent.
De seksuelle fantasiene er nok fremdeles der, men da gir vi dem ikke lenger oppmerksomhet. For det levende møtet mellom mann og kvinne gir så uendelig mye mer. Hvem orker å beskjeftige seg med fattige substitutter om vi kan gi næring til både kropp, sinn og sjel.
J. Sunder Halvorsen
---
I Vesten er de for opprørske, for unge; ikke kloke – for unge, altfor barnslige. De har gjort seksualiteten fri, tilgjengelig overalt: Det er ikke nødvendig å gå så dypt at kjærligheten oppdages; nyt sex og så stopp der.
Gjennom seksualitet går Vesten seg vill. Gjennom ekteskap har Østen gått seg vill. Men om dere er våkne behøver dere ikke være lik dem i Østen, dere behøver heller ikke være lik dem i Vesten. Kjærlighet er verken østlig eller vestlig.
Utforsk kjærligheten i deg. Og hvis du er kjærlig, så vil før eller senere personen komme, fordi et elskende hjerte, før eller siden, vil det møte et elskende hjerte. Det skjer alltid. Du vil finne den riktige personen. Er du sjalu vil du ikke finne, er du kun opptatt av seksualitet vil du ikke finne, er du kun opptatt av trygghet vil du ikke finne.
Kjærlighet er en farlig vei, bare de som har mot kan reise på den. Og det er det samme med meditasjon - bare for de som er modige. Og det er bare to måter å nå det guddommelige – enten meditasjon eller kjærlighet. Finn ut hvilken som er din vei, som er bestemt for deg.
Osho - fra ”Roots and Wings”
Skriv ut denne teksten