Aktuelt
For eller mot guruer?
Guruer? Hva og hvem er det egentlig?
”Jeg er mot, de er farlige. Nesten like farlige som de farlige mennene mammaen min snakket om da jeg var liten. Forresten så sier også terapeuten min at de er farlige. De lager sekter som ofte hjernevasker folk. Så det må nok advares mot dem. Jeg holder meg langt unna. Bare lettlurte folk trenger slike.”
”Guru. Ja, jeg har funnet min. Selvfølgelig er han opplyst. Jeg så det med en gang. Kjente det på meg. Det var som å komme hjem. Han så på meg og fortalte meg at jeg skulle bryte opp fra min tilværelse og komme til ham. Han sa jeg trengte å være hos ham. Det ville være best for min åndelige vekst. Om jeg bare fulgte hans råd? Selvfølgelig. Han vet jo hva som er best for meg. Hvordan jeg vet det? Jeg kjenner det inni meg når jeg sitter og mediterer med ham. Det er en følelse av å bli fylt med noe lyst og lett. Jeg er blitt lykkelig, endelig. Har lett etter det så lenge. Når jeg endelig har funnet ham vil jeg være nær ham hele tiden. Han er alt for meg.”
Hva skal vi tro? Det veletablerte borgerskap og intelligentsiaen er klar i sin tale: Humbug. Bare naive sjeler, litt svake og kanskje enfoldige lar seg lure inn i slikt. Det er tradisjoner fra Østen som ikke passer inn i vår vestlige kultur.
Den såkalte alternativbevegelsen virker delt i to. På den ene siden tar de vel imot stadig nye opplyste mennesker/guruer. Mens på den andre siden vifter de med det moralske flagget og tar klart avstand fra alle guruer. De på den andre siden kan ofte avdekke et moralsk forfall hos såkalte guruer. Det trykkes sensasjonelle artikler som forteller historier som en gang for alle skal avsløre den skjulte humbugen, makt, misbruk og falskheten hos guruer.
At noen mennesker lurer folk med sin hellighet, kunnskap eller innsikt er en gammel historie. Mange ”samler sjeler” for å ha makt og få følelsen av signifikans.
Det er også fullt mulig å være ”sjelesanker” og samtidig være imot guruer. Det spillet finner vi ikke bare i ”gurubransjen.” Det er et av menneskets vanligste hverdagsspill, i mange hjem, på arbeidsplasser, i organisasjoner, på skoler og universiteter.
Det er ikke lenge siden det kom ut en bok på engelsk med tittelen ”Half Way up the Mountain”. Den handler om den epidemiske forekomsten av opplyste i dag, som er flest menn og noen kvinner. Det er som om de opplyste masseproduseres i dag i Vesten. Boka er vel egentlig et hint om å være tilbakeholden med å proklamere seg selv som opplyst. Den sier: ” Vent til du er på fjellets topp!”
Flere spørsmål dukker opp.
Hva er guruspillet om? Hvordan kan vi skille de falske fra de ekte?
Buddhismen, taoismen og sufismen sier vi er barn, men vi har muligheten i oss til å bli noe annet, få kontakt med en dypere virkelighet. Men vi er nødt til å akseptere at personligheten er bygd på sand. Vi er alle fylt med frykt. Den frykten, angsten, hjelpeløsheten og avhengigheten må vi møte, akseptere.
Når vi begynner å åpne opp mot vår egen innside vil vi alltid møte en sterk side i oss som hungrer etter å bli sett, verdsatt og beundret. Noe i oss føler seg liten og avhengig. Dette er hos nesten alle først ubevisst. Derfor søker vi helter, mennesker å beundre, se opp til, sette på pidestall. Vi kan aldri ble bevisst denne siden i oss om vi ikke slipper den til.
Derfor ser vi også ofte at de som roper høyest imot guruer selv har tilhengerskarer eller beundrer de få moralsk opphøyde, de det er verd å beundre, som har gjort seg fortjent til det. Eller de klarer seg helt på egen hånd, trenger ingen, nok i seg selv. Og da er man like langt.
Som nyutdannet lege reiste jeg fra California til Mexico og fartet rundt i Syd-Amerika noen måneder. Det var en helt spesiell tid. Hele kontinentet var i ekstase. Allende ble valgt til president i Chile mens jeg var i Mexico. Stemningen var høy. Da jeg kom fra Bolivia til Arica i nord Chile traff jeg en amerikaner jeg fikk haike med. Han snakket om Oscar med blinkende lys i øynene. Neste morgen traff jeg enda en til. Da var det tid å handle. Jeg måtte treffe denne mannen. Jeg fikk et møte med ham. En underlig opplevelse. Vi satt på gulvet i et rom i huset hans. Han fylte faktisk rommet. Jeg spurte ham hva det var, for jeg ble helt bergtatt av det. Det gjorde noe med meg. Jeg hadde aldri opplevd noe liknende. ”Jeg har en tiger i meg”, sa han. Kom tilbake var budskapet. Jeg må innrømme at jeg i et år var besatt av dette. Jeg skulle tilbake. Alt i meg var innstilt på det.
Det tok meg et helt år å skjønne at jeg hadde møtt en falsk guru. Han var slett ingen ond mann. Mange ble hjulpet de første skritt på veien av ham. Oscar Ichazo hadde psykisk makt, ingen tvil om det. Misbruker du kraften din før hjertet er forløst er det lett å gå seg vill i verdens surrogater.
Makt er det sterkeste av alle narkotika. Selvfølgelig må noen ha makt. Problemet er bare at ingen har lært å bruke makt. Osho sa at ingen burde få utøve makt før de hadde meditert i flere år. Godt forslag spør du meg. I møtet med Oscar Ichazo lærte jeg hva en falsk guru er. Jeg er ham evig takknemlig for det.
Da jeg møtte Osho (da Bhagwan Shree Rajneesh) visste jeg at dette er ekte vare. Jeg er fullt klar over at det finnes mange med helt andre oppfatninger. Men mitt første møte var rent. Jeg ble berørt i mine røtter. Siden projiserte jeg mye rart på ham. Men jeg måtte det. Så langt var jeg kommet med meg. Det fantes mange mørke rom.
Mitt poeng er at om vi ikke får projisert ut disse ubevisste sidene i oss blir vi heller aldri klar over dem. Det er ikke noe galt i det. Det indre arbeidet er siden å bli bevisst det vi projiserer ut.
Men er det ikke det samme som psykoterapi? Ja og nei. Fenomenet er det samme. Men terapi er begrenset til personligheten. En fin start. For mange en viktig og riktig start. Men erkjenner vi at vi er mer enn personligheten trenger vi mer enn en psykoterapeut. Kan vi ikke klare oss på egen hånd? Kanskje? Etter min oppfatning er det få mennesker som klarer å vandre veien alene. Vi trenger noen som har gått veien. Ikke fordi vi skal følge dem, imitere, men for å se at det er mulig og å bli inspirert. Pluss at det er viktig å kunne projisere alle vår forestillinger ut, for siden å ta dem tilbake og ta ansvar for det i oss vi ikke har klart å erkjenne.
For eller mot guruer?
Slik jeg ser det er spørsmålet lite relevant. Det er ikke mulig å svare generelt på det. Jeg er verken for eller mot. Jeg erkjenner bare at mitt møte med noen som har gått veien betyr uendelig mye for meg. Ikke fordi jeg søker noe eller noen å tro på. Det hjelper meg å komme tilbake til meg og ta et større ansvar for mitt eget liv. Andre kan synes hva de vil om det. Det er helt uinteressant for meg. Det er ikke et spørsmål til diskusjon. Det er noe jeg har i mitt hjerte som er min sannhet. Det har ingenting med tro å gjøre, heller ingenting med Øst eller Vest. Det finnes en visshet i meg at tilværelsen er uendelig dyp og mystisk.
Jeg har muligheten til å nærme meg den, kjenne meg som en del av noe ufattelig stort og uforståelig. Det gir mitt liv mening, retning og dybde. Lykkelig? Nei, det er heller ikke spørsmålet. Heller en aksept av alle livets sider. Gjennom det får jeg langsomt mer tak i meg, jeg kan være mer meg enten det går opp eller ned. Lykken kommer og lykken går. Tårene triller, i blant tar sorgen meg. Men noe annet skjer også, noe mer, uavhengig av sorg og glede. Derfor er det verd å gå veien. Valget finnes ikke lenger, det er borte for lengst.
Hvordan kan jeg skille de ekte og falske profetene? Jeg har ikke noe svar. Det eneste jeg vet er at å gå på trynet for meg var uendelig verdifullt. Jeg lærte noe ingen lærebok eller noe psykologi studium kunne lært meg. Så lenge man ikke blir sittende fast er det ikke så farlig å gå seg vill. Vi trenger å gjøre feiltrinn. Hvordan kan vi ellers lære?
J. Sunder Halvorsen
---
For å finne en levende Mester må man søke, og sannheten er, alle disse falske guruene hjelper dere, for ved å oppleve dem blir dere klar over det som er falskt. Å bli kjent med det som er falskt, er det første skrittet til å kunne se sannheten som sannhet, det som er ekte som ekte. Om dere er klare på hva som er falskt, blir dere plutselig klar på hva som er ekte, hva som er autentisk. Så til og med falske guruer tjener på en indirekte måte de som er sanne søkende.
En Mester er en som ikke vil be dere skal følge ham, men han vil helt sikkert be dere være i stillhet med ham. Det har ingenting å gjøre med og følge. En ekte, autentisk Mester vil ikke skape falske etterligninger, blåkopier; han hjelper dere til å finne deres opprinnelige ansikt. Han vil ikke påtvinge dere noen leveregler; tvert i mot, han vil hjelpe dere til å få bort alle påtvungne strukturer. Han vil ikke påvirke dere og så overlate dere til dere selv. Han vil ikke prøve å forme dere slik han ønsker.
Når dere går fra en falsk guru til en annen falsk guru, så skjer det: Den nye falske guruen tar bort gamle påvirkninger og så påvirker han deg på sin måte. Hvis du blir en hindu etter å ha vært kristen, så vil du først bli avlært å være kristen, så du kan bli kvitt din kristne lære, så vil du bli innpodet med hinduisme.
Det er dette som skjer med dem som søker til Hare Krishna: De blir opplært til å bli hinduer. De har tidligere levd i et fengsel som kalles kristendom, nå vil de leve i et nytt fengsel som kalles hinduisme. Det er det samme på nytt, hvilket av de to du sitter i spiller ingen rolle, fengselet er bare forskjellig. Du kommer ut av et fengsel og straks etter går du inn et annet.
Den som er en ekte Mester vil ta deg ut av et fengsel og hindre deg i å gå inn i et annet fengsel. Visst er det vanskelig å finne en ekte Mester, men det betyr ikke at man skal la være å finne en; det betyr ikke at det er umulig – vanskelig ja, men ikke umulig. Og når du kommer til en Mester som øser ut av sin kjærlighet, sin Væren, sin tilstedeværelse, som deler sin glede, sin latter med deg, og det ikke finnes noe ønske om å påvirke deg, å tvinge deg inn i en form, da kan hans tilstedeværelse ha en utrolig forløsende effekt på deg; han kan forløse noe i deg. I hans tilstedeværelse kan noe begynne å skje i deg som kanskje hadde tatt hundrevis av år å forløse om du var alene, kanskje mange liv.
Osho: I Am That
Skriv ut denne teksten