Hun var på shopping med en venninne. De to så på klær sammen. Noe nære venninner gjør med så mye glede. Det er stort at en svensk utenriksminister spaserer fra Utenriksdepartementet til et av byens varemagasiner for å handle.
Anna Lindh klarte å være både utenriksminister og kvinne. Det gjorde alltid godt å se hennes glade utstråling blant alle disse store, strenge, alvorlige og stengte menn. Klart hun også har sjarmert dem. Hvem liker ikke å ha den herlige feminine energien Anna Lindh hadde rundt seg? Den løfter og beriker. Gir glede, som champagne, sprudler.
Det store ved henne var at hun forble kvinne, som også kunne slippe den lille jenta til. Hun var emosjonell og skiftende. Hvilket våpen blant trauste menn. Selvfølgelig likte alle henne. Hun hadde og klarheten, et knivskarpt intellekt som kunne skjære gjennom tunge og gamle argumenter, samtidig var det myke kvinnelige der. Hvilken vakker kombinasjon.
De fleste kvinner som går inn i roller som den Anna Lindh hadde blir menn, ”jernkvinner”. Og det er trist. For de sviker egentlig sitt eget kjønn. Visst blir de beundret og satt på pidestall. Men om ikke kvinner skal kunne forbli kvinner og likevel bekle posisjoner med makt så er noe fundamentalt feil. Det er en form for tilpasning som dypest sett er et svik mot egen femininitet .
Det er av stor betydning at kvinner våger å forbli kvinner i offentlige posisjoner. Nei, det er ikke alltid lett. For verden er full av kvinneforakt. Derfor blir så mange kvinner i det offentlige rom lik menn. De velger sviket for å lykkes.
Men Anna Lindh er et enestående eksempel på at det er mulig. Ikke bare det. Når hun beveget seg i det offentlige rom var det tydelig hvilken kraft det feminine har. Store, sterke menn smelter rundt slike kvinner. Det er en helt annen måte å påvirke omgivelsene enn de menn tradisjonelt bruker. Hjertet er med, følelsene er med. Helt andre verktøy, som skaper mer humane omgivelser. Det trenger vi sårt.
Verden trenger tusenvis av slike kvinner. Verdens håp ligger i at kvinner som Anna Lindh bekler offentlige verv, som kvinner, med sin femininitet intakt.
Anna Lindh har gitt oss en stor gave.
Jeg reagerte med sorg og sinne da hun så meningsløst ble myrdet. Det er brutalt at hennes to gutter skal miste sin mor på en slik måte, og at en mann skal miste sin elskede.
Men hun har vist oss alle at det er mulig å være kvinne, respektere og beholde sin femininitet og fungere i et mannsdominert miljø.
Hun var en stor kvinne den lille vevre vakre skikkelsen med den glade, lette utstrålingen.
Takk Anna Lindh!
J. Sunder Halvorsen
---
Osho sier:
Respekter det feminine – det er høyere, helt sikkert høyere enn maskuline egenskaper. Men det sjåvinistiske mannlige sinnet klarer ikke å akseptere dette. Ut fra en følelse av mindreverd har mannens sinn prøvd å undertrykke det kvinnelige. Og selvfølgelig, fordi mannen er aggressiv, voldelig, destruktiv, kan han undertrykke det. Det feminine er reseptivt, hengivende , det vet hvordan det skal gi slipp på noe, det vet hvordan det skal tilpasse seg. Så det har til og med tilpasset seg den mannlige sjåvinistiske holdningen.
Hele menneskehetens fortid er forkastelig og grunnen er at vi ikke har tillatt de kvinnelige egenskapene å blomstre.
Så bli mer og mer reseptiv, sensitiv, kreativ, kjærlighetsfull, danse, syng – og slik vil dere bli mer og mer meditative. Og jo mer meditative dere er, desto mer vil de feminine egenskapene i dere blomstre. I det øyeblikket den maskuline energien blir feminin fødes en Buddha, en Kristus blir født.
Osho, fra en Darshan Diary