Aktuelt
Kjærlighet er verdens håp
Krigen i Irak er tilsynelatende gått inn i sin siste fase. Det skal vi selvfølgelig være glad for. Tross alt er en av verdens verste despoter borte. Men i gleden er det viktig at vi er nøkterne, realistiske, ikke realpolitikere. Hvor er for eksempel masseødeleggelsesvåpnene? Rumsfeld klarte å si på TV at Saddam Hussein har dem med på flyttelasset til Syria. USA`s krig mot Irak er og blir et hån mot internasjonal folkerett, et hån mot resten av verden, en hensynsløs maktdemonstrasjon. Gjennom media har de forsøkt å skape illusjoner om krigens realiteter. Vi trenger på det kraftigste å imøtegå distanserte lederes bagatellisering av de uhyggelige lidelsene krig er, blir og var. Vi kan ikke tillate at blinde ledere får lov å lulle oss inn i slike vrangforestillinger.
Fremdeles kommer krigen mot oss på alle TV-kanaler. Lenge skildret journalistene på TV-skjermen krigen med levende bilder i bakgrunnen av bombene som lyste opp horisonten. Vi kunne bare ane det angstfylte, truende og grufulle menneskene var omgitt av. De fortalte historiene om bomber mot boligstrøk og sykehus, tallet på sivile drept siste døgn, brennende hus, barn som ble drept, lemlestet og mentalt ødelagt for resten av livet. Fremrykking av soldater, harde kamper med mange døde. Koalisjonen begikk det ene uhellet etter det andre. Nervøse soldater i frykt.
Deres sinn er i ferd med å bli forstyrret. Vi vet det fra tidligere kriger. Moderne krig ødelegger forskremte menneskesinn, gir traumer som gjør resten av livet til et helvete for mange. Mange ekteskap og familier til soldatene vil bli ødelagt og preget av angst og vold når de kommer hjem til USA eller England. Helvetet fortsetter. Heltestatusen forsvinner like fort som krigen er over.
I Bagdad rev bombene ben og armer av sivilbefolkningen, folk blødde i hjel, skrek i smerte, gikk inn i galskap, noen mistet hele familien. Nå hersker total lovløshet. Folk går amok. Soldatene bare ser på. Sykehusene blir robbet for utstyr og ambulanser. De mangler medisiner, elektrisitet og vann. De sårede er så mange at bårene ikke rekker å bli gjort rene for blod. Vi kan bare ane bak alle ordene og bildene det helvetet menneskene er omgitt av. Det er umulig å fatte, ord kan ikke favne den virkeligheten. Lovløsheten tar helt over. Det eksploderer etter mange års grufull undertrykkelse. Kontrastene mellom vår verden og deres, i Basra eller Bagdad, er umulig å gripe. Selvfølgelig må vi hjelpe dem. Hjelpe?
Først støtter Vesten og hjelper å bygge opp Saddam Husseins terrorregime. Krigen mot Iran ble stille velsignet. Strategiske hensyn lå til grunn. Vi bruker fremmede regimer når vi har behov for det uansett hvordan de fungerer. Da glemmer vi undertrykking, tortur og despoti. Menneskerettighetene parkeres når det er opportunt. Så protesterer vi mot tidligere støttespillere når nye strategiske interesser dukker opp. I Gulfkrigen ble befolkningen i Sør-Irak sveket på det groveste av USA. Tusener ble senere offer for Saddam Husseins bødler. I Nord-Irak drepte Saddam Husseins bødler et par hundretusen med kjemiske våpen. Ufattelig.
Så skal vi befri dem. Vi forventer å bli mottatt som helter. Ny krig, demokratiets forkjempere rykker inn med sin krigsmaskin. Kan galskapen bli mer komplett? Er det mulig å demonstrere mer selvopptatthet? Hvor er ansvaret for at USA faktisk har vært med på å skape denne situasjonen? Folkeretten blir tilsidesatt for egne interesser. Med makt blir internasjonal rett satt tilside. Demokrati?
Først ødelegger USAs krigsmaskin fra luften, forstyrrer på det groveste, på den mest bestialske måten, så skal vi hjelpe. Hvor mange ganger har vi gjort det? Samme prosedyre. Hvor mange ganger til? Hvor lenge tåler verden denne framferden? Hvor mye hat skal vi skape i verden? Når skal vi sette terrorisme inn i et perspektiv der vi ser at vi er medansvarlige? Hvor lenge kan vi makte å gjemme oss bak vår rasjonelle fasade? Hvor lenge skal vi misbruke fornuften? Når skal vi klare å innrømme at vår grådige overflod er en viktig kjerne i problemet? Videre at de etablerte religionene gjør menneskene blinde, enten de bor i Norge, USA eller araberverdenen.
Når skal vi innrømme alt mørket i oss? Det mørket som forstyrrer vår hverdag. Hatet som kollektivt kontrolleres. Det tyter ut i verbal agressivitet og fysisk vold hvor vi enn snur oss.
Det er viktig å hjelpe fort og effektivt så lidelsen reduseres. Like viktig er det å ha et oppgjør med all bagatelliserende retorikk rundt krigen. Den representerer en form for rasjonal galskap. Makt gjør nesten alle mennesker blinde. Vi kan ikke lenger ha ledere uten forutsetninger til å håndtere makt. For noen mennesker vil måtte ha makt. Men de må lære å håndtere makt. Vi har selv et ansvar med å sette uegnede ledere til å håndtere makt de ikke øyner rekkevidden av. Spørsmålene er mange, men svaret? Her kommer kanskje det aller viktigste, Osho om kjærlighet.
Sunder
---
Kjærlighet er ikke bare verdens håp, men det eneste håpet
Kjærlighet er ikke bare verdens håp, men det eneste håpet. Til nå har mennesket levd et kjærlighetsløst liv. Alle samfunn og kulturer og de religionene som har eksistert på jorden har snakket om kjærlighet, men levde en kjærlighetsløs tilværelse. Det har alltid vært mye prating om kjærlighet, men strukturene i de samfunn som er blitt skapt til nå har dypest sett vært imot kjærlighet. Samfunnet er innstilt på krig, og et samfunn som er innstilt på krig kan bare snakke om kjærlighet, men er ikke i stand til å leve kjærligheten.
Vi har nå nådd høydepunktet av denne redselfulle, dumme strukturen av hat. Vi er kommet til det punktet hvor mennesket enten radikalt forandrer seg eller vil dø.
Det nye mennesket kan bare bli født med et nytt hjerte, med en ny sjel – og det som utstråler fra den sjelen vil være kjærlighet. Et samfunn som lever kjærlighetsløst er konkurransepreget, ambisiøst, besatt av penger, makt og prestisje. Et samfunn som lever uten kjærlighet lever gjennom trossystemer. Tro skaper splittelse mellom menneskene, og all splittelse frembringer krig. Et samfunn som lever uten kjærlighet vil preges av en kraftløs og tam tilværelse, fordi uten kjærlighet finnes det ingen prakt og herlighet, ingenting betydningsfullt. Uten kjærlighet oppstår det ingen sang i menneskets hjerte.
Vi er kommet til det punktet eller vi er i ferd med å komme til det, vi nærmer oss hver eneste dag: ved slutten av dette århundret må mennesket velge enten total ødeleggelse eller en revolusjon – ikke en politisk revolusjon, ikke en sosial, men en hjertets revolusjon. Et vendepunkt kommer nærmere hver dag; dere må forberede dere på det.
Sannyas må bli budbringeren for den nye verden, den første lysstrålen i gryningen. Mennesket går mot en total krig; alt blir forberedt til å kunne begå et globalt selvmord. Dette er hva historien har gitt dere. Alle Alexandere og alle Napoleoner og alle Staliner og alle Hitlere og alle Maoer har arbeidet mot det i mange hundre år; nå vil deres drøm kunne fullbyrdes: vi kan ødelegge denne kloden i løpet av noen sekunder. Ødeleggelse har nådd et klimaks; om ikke også kreativitet når sitt høydepunkt kan ikke menneskeheten reddes.
Og slik jeg ser det, kjærlighet er ikke noe annet enn at kreativiteten blir født i dere. Med kjærlighet mener jeg et hjerte som flommer over. Kjærlighet for meg er ikke bare en relasjon. Det forholdet vi kaller kjærlighet er noe langt borte, et fjernt ekko av den virkelige kjærligheten.
Den virkelige kjærligheten er ikke et forhold, men en tilstand; man er ikke i kjærlighet, man ER kjærlighet. Alltid når jeg snakker om kjærlighet husk dette: jeg snakker om tilstanden kjærlighet. Ja, forhold er helt i orden, men forholdet vil bli falskt om dere ikke har oppnådd tilstanden kjærlighet. Da vil ikke forholdet bare være en løs påstand, det er en farlig påstand, fordi den fortsetter å lure dere; den fortsetter å gi dere følelsen av at dere vet hva kjærlighet er, og det gjør dere ikke. Kjærlighet som er ekte er en tilstand i Væren; man er ikke i kjærligheten, man ER kjærlighet.
Og den kjærligheten oppstår ikke ved at dere oppslukes av kjærligheten sammen med noen. Den kjærligheten oppstår ved å vende blikket inn – ikke ved å oppslukes, men ved å bli løftet, fly som en ørn, høyere enn deg. Det er en tilstand hvor du overgår deg. Et menneske er kjærlighet når sjelen er fylt med stillhet; det er stillhetens sang. En Buddha er kjærlighet, Jesus er kjærlighet – ikke kjærlighet mot noen spesiell person, men helt enkelt kjærlighet. Klimaet i dem er kjærlighet. Den er ikke rettet mot noen spesiell, men sprer seg ut i alle retninger. Alle som kommer nær en Buddha vil kjenne den, vil bli overøst av den, badet i den. Og den er betingelsesløs.
Kjærlighet har ingen betingelser, ingen hvis eller men. Kjærligheten sier aldri, ”Oppfyll disse betingelsene, da vil jeg elske deg.” Kjærlighet er som å puste: Når det skjer er du helt enkelt kjærlighet. Det spiller ingen rolle hvem som er nær deg, synderen eller den salige. Alle som er nær vil kjenne kjærlighetens vibrasjoner, blir fylt med glede. Kjærlighet er å gi betingelsesløst – men bare de som HAR er i stand til å gi.
Noe av det underligste ved mennesket er at det hele tiden gir hva det ikke har. Dere gir hele tiden kjærlighet som dere slett ikke har, og dere spør hele tiden etter kjærlighet hos dem som ikke har. Tiggere som tigger fra tiggere!
Først må kjærligheten oppstå i dypet av din sjel. Det er en kvalitet ved å kunne være alene, lykkelig alene, gledesfylt alene. Det er en kvalitet ved å være forankret i sjelen, å være fylt med stillhet. Bevissthet uten innhold er rommet, konteksten hvor kjærligheten oppstår i deg.
Og når den oppstår i deg er den så stor, den er uutholdelig. Lystfølelsen er så uutholdelig at den nesten er smertefull. Den er tung som skyene fulle av regn; de MÅ tømme seg, de MÅ regne, de MÅ lette seg. Når kjærligheten oppstår i et hjerte fylt med stillhet, må det dele, det må gi; du er hjelpesløs.
Og det mennesket du gir din kjærlighet til står ikke i gjeld til deg på noen måte. Sannheten er at du står i gjeld til det mennesket fordi det hjalp deg så du kunne lette deg selv, det tok imot noe som var for mye i deg. Og kjærlighetens økonomi er slik: jo mer du gir, desto mer får du, fordi du i sjelens dypeste stillhet er forbundet med det oceaniske, den guddommelige kilden til alt. Og du kan forsette å dele… mer og mer flyter gjennom deg, det velter opp i deg.
Det stemmer, kjærlighet er det eneste håp i verden. Og vi nærmer oss vendepunktet: enten total krig eller total kjærlighet. Og det er et spørsmål om enten/eller, det finnes ikke noe tredje alternativ. Det finnes ikke noe kompromiss lenger, dere kan ikke være midt mellom. Mennesket må velge. Og det er et spørsmål om liv eller død: krig er død, kjærlighet er liv.
Ved å skape dere her, ved å skape sannyasins her, skaper jeg noe helt nytt. Dette er begynnelsen på et helt nytt menneske. Derfor vil de gamle tradisjonene ikke være i stand til å forstå hva som skjer her; de har ingen kriterier til å kunne forstå. Dette eksperimentet er så nytt. Ja, nå og da har det vært mennesker som Buddha, Kabir, Kristus, Zarathustra, det skjedde for lenge siden, men bare enkeltindivider. Nå er det ikke nok med enkeltindivider; bare en Buddha her og en der er ikke tilstrekkelig. Verden er blitt for oppslukt av hat. Verden er så fylt med hat at det nesten er som er hav av hat, og en Buddha vil bare være en skje med sukker – det vil ikke forandre smaken på havet. Vi trenger TUSENER av Buddhaer.
Derfor er jeg ikke interessert i kristne, jeg er bare interessert i Kristuser. Jeg er ikke interessert i Jainas, jeg er bare interessert i Mahavirer. Jeg er ikke interessert i buddhister, jeg er bare interessert i Buddhaer. Jeg prøver ikke her å skape etterfølgere, men skape individer, elskende, mediterende mennesker som kan stå på egen ben, og hver eneste en kan selv bli et lys. Og det vil vi trenge … natten vil bli mørkere og mørkere for hver dag… vi vil trenger millioner av lys rundt i verden, millioner av mennesker som er i stand til å elske, betingelsesløst, uten å spørre om noe tilbake, og som er så fylt med stillhet og som er så lykksalige at samme hvor de er så er de i stand til å oppløse mørket.
Ja, kjærlighet er verdens håp, det eneste håpet.
Osho, The Guest
Skriv ut denne teksten