Aktuelt
En ny krig har rammet menneskeheten, vi har igjen tapt!
Nylig utbrøt det ny grim krig. Nok en gang dreper mennesker hverandre. Aldri før har de gjort det så teknisk sofistikert. Det snakkes om kirurgisk krigføring, presisjonskrig. Krig uten blod. Det kriges det mot ondskapen. Den skal igjen utryddes. Merkelig så mye som finnes av den? Hvordan blir den – ondskapen til? Selvfølgelig er det igjen en rettferdig krig. De gode mot de onde. Kjenner vi retorikken igjen?
Politikerne fører parallelt med krigen sin egen ordkrig. Alle prøver å overbevise alle. Nok en gang ser vi at alle forestillingene vi ble servert på forhånd ikke stemmer. Krig er ufattbar grimhet. Hver gang vi starter en krig har menneskeheten tapt. Ingen krig kan vinnes. Igjen protesterer noen, og de blir flere. Mange er og for krigen. De ønsker ondskapen bort. Utrydd den, en gang for alle. Bush forteller oss at amerikanerne er de beste folka på denne jord. Han ber Gud være med dem. Saddam Hussein forteller oss at amerikanerne ljuger. De er aggressive, imperialister. Irak er et fredelig land sier han.
Har vi hørt retorikken før? Er det noe nytt? Hvem lider?
Nok en gang skal mødre få sine unge sønner hjem fra fronten i kister. Barn, kvinner og eldre blir uskyldige ofre. Ufattbar lidelse. I mens planlegger generalene den videre krig, politikerne taler, forteller hvorfor vi må ofre unge mennesker for deres ideer. Tross alt. De dør som helter. Med flagget rundt kisten. Helter dør for sitt land.
Når skal galskapen ta slutt? Hvor lenge skal vi sove? Hva er det med deg og meg som får slike ledere?
Her følger noen ord som Osho har sagt om fattigdom og krig.Kanskje et tankekors i disse dager når hele menneskeheten har tapt og lidd et stort nederlag. Igjen har vi sviktet oss selv.
Sunder
---
Fattigdom er ikke roten, grådighet er roten til problemet. Fattigdom er resultatet. Dere fortsetter å kjempe mot fattigdom – det skjer ingen forandring. Grådighet er roten; det er grådigheten som må lukes bort.
Krig er ikke problemet, hvert individs aggressivitet er problemet – krig er bare summen av alt det. Dere fortsetter å gå i protestmarsjer, men krig stoppes ikke av den grunn. De betyr ingenting – deres protestmarsjer, alt rundt dem – de kan være artige. Noen mennesker liker å gå i protestmarsjer; dere finner dem i alle protestmarsjer. Overalt er de med å protestere, de protesterer mot alt. Det er gøy – dere har kanskje og opplevd det.
I min barndom likte jeg det veldig godt. Jeg var med i hver eneste protestmarsj. Til og med de eldre i landsbyen ble bekymret. De sa, “Du er overalt – enten det er en kommunist protest eller en sosialist eller kongresspartiet…anti-kommunistisk…så er du der.” Jeg sa til dem, ” Jeg liker å ha det gøy. Jeg bryr meg ikke om den politiske filosofien – bare det å rope er artig; jeg liker å gjøre det.
Du kan ha det moro; det gjør ingen stor forskjell – krig fortsetter. Om dere ser på dem som protesterer vil dere se at de er aggressive mennesker – dere ser ikke fred i deres ansikter. De er klar til kamp. Fredsprotester kan når som helst forandres til opprør. Dette er aggressive mennesker – i fredens navn viser de sin aggresjon. De er klare til kamp: om de hadde makt, om de hadde en atombombe, så ville de slippe atombomben for å skape fred. Det er det alle politikerne gjør – de sier de slåss for å bevare freden.
Problemet er ikke krig, og Bertrand Russell er ikke til noen hjelp. Problemet er indre aggresjon i hvert individ. Folk har ikke fred med seg selv, derfor må vi ha krig – ellers ville disse menneskene bli gale.
Hvert eneste tiår må vi ha en krig så menneskeheten kan lette på sine nevroser. Det overrasker dere kanskje at psykologene i den første verdenskrigen ble klar over et uvanlig og merkelig fenomen. Under krigen falt tallet på mennesker som ble gale betydelig. Det ble ikke begått selvmord, heller ikke mord og folk stoppet til og med å bli gale. Dette var merkelig – hva har det å gjøre med krig?
Kanskje mord ikke skjer fordi morderne er i krigen, men hva skjedde med folk som begikk selvmord? Kanskje de og har vervet seg i hæren, men hva skjedde med de som blir gale? Men så skjedde det samme igjen i andre verdenskrig, i enda større omfang; og da ble sammenhengen klar, forbindelsen.
Menneskeheten samler hele tiden en viss mengde nevrose, galskap: hvert tiår må den kaste det ut. Så når det er krig – krig betyr at hele menneskeheten er blitt gal – da behøver man ikke bli gal privat; hva er poenget med det? Alle er gale – da er det ikke noe poeng i å bli gal alene. Når en nasjon myrder en annen, da er det så mye mord og selvmord, hvorfor da gjøre det alene? Da kan du se det på TV og ha det artig, du kan lese om det i avisene og få del i spenningen.
Problemet er ikke krig, problemet er individets nevrose. Et menneske som er blitt opplyst ser dypere inn i årsakene til ting. Buddha, Kristus, Krishna, de har sett inn i roten til problemet, og de har prøvd å fortelle deg: Forandre selve roten – en RADIKAL forandring behøves; alminnelige reformasjoner holder ikke. Men det kan være at du ikke forstår – fordi jeg er her, jeg snakker hele tiden om meditasjon.. nei, dere kan ikke se forbindelsen, hvordan meditasjon er relatert til krig. Jeg ser forholdet mellom de to, dere ser det ikke.
Min forståelse er denne: at om bare en prosent av menneskeheten ble meditativ, så ville krig forsvinne – og det finnes ingen annen vei. Så mye meditativ energi må frigjøres. Om en prosent av menneskeheten – det vil si en av hundre – ble meditative, så ville alt forandres. Det vil bli mindre grådighet. Fattigdom finnes ikke fordi det er for lite av noe; fattigdommen finnes til fordi folk hamstrer, fordi folk er grådige. For oss som lever her nå har jorden nok å gi oss. Men vi planlegger for fremtiden, vi hamstrer – det er da problemet starter.
Ved å leve i øyeblikket, ved å leve tilstedeværende, ved å leve på en kjærlig måte, ved å leve i vennskap, ved å bry seg … da vil verden bli en helt annen. Individet må forandre seg, fordi verden er ikke noe annet enn et projisert fenomen som er satt sammen av individuelle sjeler. Folk kommer til meg og sier, “Hva holder du på med? Det er fattigdom og det er grimhet, og du fortsetter å lære folk meditasjon. Stopp det. Gjør noe for fattigdommen.” Men ingenting kan gjøres direkte for fattigdommen. Bare meditativ energi må bli frigjort så folk kan nyte øyeblikket. Da vil det ikke lenger være noen fattigdom.
Osho
Skriv ut denne teksten