Aktuelt
Intelligente menn og superkvinner!
For vel et par uker siden var det et stort oppslag i Dagbladet om at menn er smartere enn kvinner. Kjønnskampen og debatten om forskjellene forsetter sier forskere.
Den kanadiske forskeren J. Phillippe Rushton mener at intelligens og kjønn henger sammen. Han fant i sitt studie at den generelle intelligensen er høyere hos mannen enn hos kvinnen. Han mener at forskjellen kan skyldes anatomiske faktorer, som størrelsen på hjernen.
Videre i denne artikkelen står det at den daværende direktøren på Harvard University, Lawrence Summers i januar i fjor proklamerte at menn er bedre egnet enn kvinner til å gjøre vitenskapelig arbeide. Denne uttalelsen gikk han siden ut og beklaget, men han måtte fratre sin stilling, pga av tapt troverdighet.
En annen forsker Joshua Aronson har kommet frem til, ved å undersøke kjønnsrollenes påvirkning på studentenes prestasjon, at jenter gjør det generelt bedre på mattetester når de blir fortalt at sensoren ikke får vite deres kjønn.
Interessant nok var det i denne artikkelen, såvidt jeg kunne se, kun referert til mannlige forskere. De lærde strides altså mellom å forklare den påståtte intelligensforskjellen med at den enten skyldes fysiologisk/anatomiske eller sosiale faktorer.
Noen vil kanskje i sitt stille trekke på skuldrene og si; ”Ja, hva var det jeg sa, så viste det seg altså at menn er bedre vitenskapsmenn enn kvinner.” Eller si; ”typisk, er det så rart at en mannlig forsker kommer frem til det.”
Kvinners vilkår til å forske er et nedprioritert område. Det er velkjent og dokumentert at det kvinner forsker på blir mindre prioritert enn menns forskning. Det bevilges klart mer midler til den forskningen som blir gjort av menn.
En ferskere artikkel i forrige ukes A-magasin sier at styrekvotering er blitt den viktigste saken i likestillingsdebatten....og det gjelder bare 100 kvinner. Så det er likestillingsdebatt for eliten av kvinner som vil inn i maktens korridorer hvor menn fremdeles regjerer.
( I artikkelen sier Anne Lise Ryel at det finnes så mange spennende kvinner å hente inn i styrene. Ville hun sagt det samme om en menn...at det er så mange spennende menn som kan headhuntes...hun ville vel snarere sagt intelligente og dyktige menn, eller hva ? Om hun hadde sagt spennende menn ville det da blitt tolket som om hun er på mannejakt?)
Men for folk flest, for kvinnen i gata, for mannen i gata handler likestilling om like rettigheter og lik fordeling, både på familie- og samfunns nivå, lik lønn for likt arbeid.
Kvinnebladet KK hadde også en artikkel om superkvinnen, som omhandlet kvinners helse. Den slår fast at kvinner har bedre helse enn menn. Vi har sterkere hjerte, bedre lunger, det er færre selvmord blant oss og vi lever lengst. Og forskning viser at helsevesenet prioriterer menn. Så en kan ikke påstå at bedre helse hos kvinner skyldes bedre behandlingstilbud.
Dette var noen korte utdrag fra artikler som har vært i media bare de siste par ukene, jeg kunne sikkert ha ramset opp flere, men dette synes jeg dekker noe av det som rører seg i tiden.
En kan med dette si; Javisst, kjønnskampen og debatten om likestilling fortsetter!!! Både i det offentlige rom gjør den det og ganske sikkert på det mer private plan. Tilsammen uttrykker dette at det fremdeles er store ulikheter hva gjelder rettigheter. Det sier noe om fordeling av makt og det sier noe om hva og hvem vi gir verdi. Og ikke minst det sier noe om frigjøring og hvor langt vi har kommet med den.
Og da tenker jeg ikke bare på kvinnefrigjøring, men også frigjøring av mannen eller snarere en manglende frigjøring av mannen og hans rolle. Skal det skje en reell frigjøring av kvinnen, så må også mannen bli frigjort. Han må ikke bare vente på kvinnen. Det er ikke nok å være villig til å gi plass til kvinnen, slippe henne inn på sine områder. Han må gi slipp på noe av sin makt og komme henne i møte.
Det er sikkert ikke politisk korrekt å fremme et slikt syn, men det er heller ikke meningen å være korrekt i denne forbindelse.
Jeg vil er interessert i å bevege meg inn på individnivå. Der mener jeg det kan skje en virkelig endring og frigjøring av begge kjønn.
En ting kan vi ihvertfall slå fast, uansett hva all forskning viser, enten en liker det eller ei, så blir kvinner og menn behandlet forskjellig. Vi forholder oss ulikt til jenter og gutter, selv om vi gjerne vil noe annet. Det er mye kjønnsforskning som bekrefter dette også. Og vi trenger ikke gå til forskning en gang for å ha belegg for å si det. Det holder å bevege seg i det offentlige rom og se på hvordan du selv forholder deg til mennesker. Hvem har du respekt for? Hvem ser du ned på? Hvem er du redd? Til hvem er du kritisk? Og hvordan er du kritisk til menn? Hvordan er du kritisk til kvinner? Se på det og det vil si mye om dine forestillinger og holdninger til kvinner og menn.
Jeg kom nylig hjem fra en reise. Under venting på flyet ble jeg sittende ved siden av to kvinner. De var tydelig venninner og kolleger. Ved å sitte så nær var det ikke til å unngå å være ufrivillig lytter til deres utveksling. De skulle på et fagseminar. Jeg overhørte den ene av dem fortelle at hun hadde to brødre, og hjemme hadde de et fotoalbum hvor faren hadde skrevet ned dagen den eldste sønnen ble født. Han hadde også skrevet ned når minstemann kom til verden. Det var store dager i hans liv. Men ingenting var notert ned om datterens ankomst. Det hadde tatt henne flere år å komme over at hennes fødsel ble glemt.
Denne episoden beskriver mye. Det sier noe om etterlemninger av patriarkatet, om hvem som har verdi og hvem som er viktig.
Ting som idag tas som en selvfølge, retten til abort, til å stemme, til å velge utdanning har min mødregenerasjon kjempet for og jeg høster idag fruktene av den kampen de kjempet. Men som kvinne føler jeg absolutt at likestillingsdebatten fremdeles er viktig og den er absolutt ikke over.
Jeg synes likevel debatten mangler noe. Hvorfor fokuseres det ikke mer på verdi og kvinnesyn, vårt forhold til oss selv og mannens forhold til seg selv og synet på kvinner? Se bare på hva vi gir status: Politikk, ekstern makt, penger og sosial posisjon. Det er etter mannens standarder. Det er greit så lenge vi kan bli like gode som mannen. Jenter må bli like flinke som gutter....og vi bruker mye energi på å bevise at vi kan like mye, at vi er like flinke....Men etter hvem sine standarder er det ? Hele tiden blir vi målt etter maskuline verdier og ikke etter våre feminine kvaliteter og verdier. Det er snarere og fremdeles en meget nedsettende holdning til kvinner. Det viser all vold mot kvinner. All vold mot kvinner bare fordi hun er kvinne......Det uttrykker at det fremdeles er mye forakt og frykt for kvinner. Og ikke minst en kontroll av kvinnen.
”Åh, de er så følsomme, emosjonelle, de må være mer rasjonelle” osv....Vi lærer å ta avstand fra vår indre sanne natur, lærer å ta avstand fra følelser og betegner det nedsettende som bare føleri og lærer at menn er mer verd. Vi lærer at kroppen vår er underordnet hjernen og at intelligensen sitter bare i den. Det som teller er maskuline verdier ....og gir status og ytre makt. Men hva er makt for en kvinne? Hva er styrke for en kvinne? Jeg tror vi lett blander sammen styrke og makt.
Når skal vi begynne å vise det som er vår styrke, når skal vi ta oss selv på alvor og ikke bare kjøpe mannens, de patriarkalske verdiene?
At kvinnelig styrke og kvaliteter ikke blir verdsatt blir tydelig med omsorgsarbeid. Det er klart flest kvinner i omsorgsyrker. Det er lavtlønte yrker, det er kvinner som jobber hardt, kvinner som får brukt seg sjøl, men som langt i fra får betalt for det den jobben de gjør er verdt.
Noen av de feminine kvalitetene og verdiene er evnen til omsorg, kjærlig medfølelse, utholdenhet, varme og nærhet. Vi tar disse lett som en selvfølge og reduserer dem til ingenting istedenfor å ære dem. Og, vedkjenne oss, at jo, de er en styrke. Vi trenger ikke ta avstand til dem. Så hva kan bli en konklusjon på denne kavalkaden? Det kan se ut som kvinnekamp er på vei til å bli en reise inn i mannens verden, bli som menn. Vil vi det? Hva med å heller bli mer kvinne, verdsette det autentiske ved å være kvinne? Hva med å løfte også disse kvalitetene og verdiene både på det personlige og sosiale plan! Sette verdi på omsorgsarbeide. Være stolte og ære det kvinnelige i oss, ta det feminine tilbake. La det kommen innenfra og ut, det myke, det grasiøse, varmen, omsorgen, styrken vår, utholdenheten, latteren, lettheten, utstrålingen, det magnestiske, kroppen som den er, ikke som markedet ser den? Hva med å invitere menn til å bli mer menn, ikke macho, men menn med følelser og kraft. Ikke kastrere mannen, men nyte ham for hans egenart og sammen bygge bro til hverandre, ære kjærligheten og bygge en ny verden. Drømmer? Kanskje det? Eller heller visjoner som ligger nærmere virkeligheten enn vi tror. Trenger vi ikke nettopp dem for å øyne mulighetene og virkeliggjøre våre savn og lengsler og gjøre verden til et mer kjærlighetsfylt sted å være.
Jeg var nettopp en helg sammen med bare kvinner, vakre, varme, sterke og søkende kvinner. Det var nærende, varmt og gledesfylt. Det gjør godt når gode krefter møtes. Det er delikat og helende for kropp, hjerte og sjel. Denne helgen ble en bekreftelse på at ja, det er mulig å gi rom for kjærlighet.
S. Jyoti Marjala
Osho, jeg kjenner meg svak. Jeg føler meg mer reseptiv og feminin siden primalgruppen. Mange farsfigurer dukker opp, lærere og alt mulig. Jeg vet ikke om jeg skal gjøre noe eller bare slippe taket i det.
Du trenge å slappe av i det, du trenger ikke å gjøre noe annet. Alt er som det skal være. Du er på riktig spor. Bli mer feminin og bli mer myk, delikat og tillat det å skje. Ditt ego prøver bare å skape trøbbel. Egoet ditt sier til deg; ” Vær sterk, vær maskulin, vær slik og sånn.” Ikke følg den maskuline sjåvinistiske oppskriften. Legg den til side. Det som kommer helt naturlig er vakkert. Denne femininiteten må bli absorbert. Det er ikke svakhet, det er noe delikat; det er mykhet du tror er svakhet. Å bruke ordet svakhet er å evaluere det. Egoet ditt evaluerer, fordømmer det ; at dette er noe galt, du holder på å bli svak. Egoet synes alltid at mykhet er svakhet. Derfor har kvinner gjennom alle tider lært at de er det svake kjønn. Det er ikke sant. Det er bare falskt.
Kvinnen er det sterke kjønn, men hun er delikat, det er sant. Og nå beviser biologiske undersøkelser at kvinner lever fem år lenger enn menn , deres gjennomsnittsalder er fem år høyere. Flere menn bli gale enn kvinner, dobbelt så mange. Dobbelt så mange menn enn kvinner tar selvmord. Flere menn enn kvinner er disponert for sykdom. Kvinner er mer motstandsdyktige mot sykdom og smerte enn menn. Kvinner er i stand til å tåle smerte mye lenger enn menn. Bare tenk på det å føde et barn eller ha et barn i magen din i ni måneder og alle de årene med slit et barn skaper. Bare en kvinne er i stand til å tåle alt det. Hun har en form for styrke som er helt annerledes. Hun har kanskje ikke den muskulære styrken, men muskler er ikke den eneste måten å måle styrke på. En dypere måte å måle styrke på er gjennom evnen til å stå i mot sykdom, død, evnen til å tolerere smerte, evnen til å forbli levende til tross for alt som er i mot livet, evnen til å være vettig til tross for en gal verden. Kast bort ordet svakhet..kall det helt enkelt mykhet, femininitet og ønsk den velkommen. Mye mer er på gang og det er vakkert! Osho
Skriv ut denne teksten