I alle tider har mennesket stilt spørsmål:
Filosofiske systemer, politiske ideologier og organisert religion har alltid gitt mennesket svarene i form av tro, forestillinger overlevert og innpodet av andre. Slik har mennesket innordnet seg samfunnets autoriteter og presteskapet, som med hellig overbevisning har gitt dem svarene. På denne måten har mennesket mistet kontakten med sin indre kraft, sluttet å stole på egen indre autoritet.
Det har til alle tider vært strømninger på utsiden av det etablerte fellesskap med det samme budskap: Svaret på alle eksistensielle spørsmål må du søke i dypet av din egen sjel. Tradisjon og autoriteter er til ingen nytte. Du finner svaret på alle viktige spørsmål om livet i deg selv, i ly av et fellesskap med andre søkende sjeler.
En genuin undring over disse spørsmål dukker en eller flere ganger i løpet i livet opp hos de aller fleste mennesker. Mange skyver dem etter kort tid bort og prioriterer annet i livet. Men livet kan gi oss smertefulle, dypt opprivende, eller grensesprengende og kjærlighetsfylte erfaringer som igjen vekker den søkende flammen i oss.
Det genuint søkende menneske skjønner at svaret på det som søkes aldri kan bli gitt av andre. "Jeg må finne svaret i meg selv på de spørsmål jeg stiller."